fbpx

Vær på vakt for symptomer på traumer hos barn i SFO, barnehage  og skole.

Du som jobber i SFO, barnehage eller i barneskolen (videre omtalt som oppvekstsektoren) har et helt unikt ansvar. Ingen er så sårbare som barn. Når barn blir utsatt for en type opplevelser som kan ha langvarige og til og med permanente effekter på hjernen (traumer) kan dette føre til alvorlige konsekvenser for deres mentale helse og velvære. Unikt for de minste i samfunnet, er at det som skjer i barndommen, kan påvirke dem resten av livet.

I dette blogginnlegget skal vi se hvordan traumer kan påvirke hjernen til små barn, og hvordan de som jobber i oppvekstsektoren kan bidra til å redusere risikoen for slike opplevelser.

Hva er egentlig traumer?

Først og fremst er det viktig å forstå hva som menes med traumer. Traumer kan være en hvilken som helst opplevelse som overvelder barnets evne til å takle situasjonen. Dette kan omfatte alt fra fysisk, emosjonell eller seksuell mishandling, til omsorgssvikt, tap av en forelder eller annen form for traumatiske opplevelser. Når disse opplevelsene skjer tidlig i livet, kan de ha en særlig negativ effekt på hjernen.

Hjernen til små barn utvikler seg raskt. I denne perioden er hjernen spesielt sårbar for endringer som kan ha langsiktige konsekvenser. Traumer kan påvirke hjernens struktur og funksjon på flere måter. Barndomstraumer antas å være spesielt alvorlig fordi de virker inn på barnets utviklingsprosesser. Dette kan igjen føre til posttraumatisk stress, depressive tanker, engstelighet, negative tanker om seg selv og manglende tillit til andre senere i livet.

Det er viktig å understreke at ikke alle barn som opplever traumer, vil utvikle langvarige eller permanente hjerneskader. Mange barn kan takle traumer på en sunn måte, spesielt hvis de får støtte fra omsorgspersoner og behandling fra fagpersoner. Likevel er det viktig å være oppmerksom på risikoen for permanente endringer i hjernen hos barn som opplever traumer, og å sørge for at de får den støtten og behandlingen de trenger.

Her kan du lese RVTS sin traumeguide – Barns utvikling og traumer

Hva kjennetegner traumer hos barn?

Barn som lider av traumer kan oppleve en rekke symptomer og tegn på belastningen de er utsatt for. Disse symptomene kan variere i type og alvorlighetsgrad, og kan avhenge av faktorer som type traumer, barnets alder og personlighet, og støtten som er tilgjengelig for dem. Noen kjennetegn på et barn som lider av traumer kan inkludere:

Hos førskolebarn:

  • Seperasjonsangst
  • Fobik angst
  • Raseriutbrudd
  • Sengevæting
  • Hyperaktivitet
  • Søvnvansker

De kan gå tilbake i utvikling og for eksempel plutselig nekte å leke alene. De kan ha vansker med å regulere følelser, og ha problemer med å knytte seg til ande.


Hos barneskolebarn:

  • Atferdsvansker og opposisjonell atferd
  • Hyperaktivitet og sosiale vansker
  • Overdrevent opptatt av sikkerhet og virker engstelige

Eldre barn kan reflektere mer over sine egne handlinger og ansvar. De kan derfor oppleve mer skam og skyld enn yngre barn. De kan rapportere om fysiske helseplager, for eksempel magevondt og hodepine, og rapportere om konsentrasjonsvansker og nedsatt læringsevne.

Det er viktig å understreke at hvert barn reagerer forskjellig på traumer, og at noen kan oppleve færre eller flere av disse symptomene enn andre. Likevel, hvis du som voksen mistenker at et barn i din omsorg opplever traumer, er det viktig å være oppmerksom på endringer i adferd og humør, og å sørge for at barnet får støtte og behandling de trenger for å takle sine opplevelser.

Les mer på siden til Norsk Psykolog Forening – Hvordan traumatisering kan komme til uttrykk i ulike aldersgrupper.

Hvordan kan du som ansatt i oppvekstsektoren være med på å redusere traumer hos barn?

Som ansatt i SFO, barnehagen eller barneskolen kan du spille en viktig rolle i å ivareta barn som har opplevd traumer. Her er noen tips for hvordan du kan bidra til å skape et trygt og støttende miljø for disse barna:

  1. Søk støtte fra eksterne ressurser: Det kan være nyttig å søke støtte fra eksterne ressurser, som psykologer eller andre fagpersoner, som kan gi barnet ekstra støtte og hjelp til å takle sine opplevelser.
  2. Vær lyttende og empatisk: Barn som har opplevd traumer kan ha vanskeligheter med å uttrykke sine følelser og tanker. Det kan derfor være nyttig å lytte aktivt til hva de har å si og vise at du forstår og bryr deg om deres situasjon.
  3. Gi barnet mulighet til å ha kontroll: Det kan være nyttig å gi barnet mulighet til å ha kontroll i situasjoner der det er mulig. For eksempel kan du gi barnet valg om hva de vil gjøre i løpet av dagen eller hvordan de vil tilbringe tid med venner.
  4. Skap en forutsigbar hverdag: Barn som har opplevd traumer kan ha vanskeligheter med å håndtere endringer og usikkerhet. Det kan derfor være nyttig å skape en forutsigbar og strukturert hverdag for barnet, med faste rutiner og gjentakende aktiviteter.
  5. Vær tilgjengelig og tilstedeværende: Det kan være nyttig å være tilgjengelig og tilstedeværende for barnet i løpet av dagen. Du kan for eksempel sette av tid til å ha en-til-en samtaler med barnet eller inkludere barnet i aktiviteter du vet at de liker å gjøre.

Det er viktig å huske at hvert barn er unikt, og at det kan være nødvendig å tilpasse tilnærmingen til hvert enkelt barn.

Dersom et barn i SFO, barnehagen eller barneskolen sliter med traumer, er du heldigvis ikke alene med å skulle løse det. Det finnes eksperter som kan hjelpe barna med å bearbeide det de har opplevd. Likevel er du viktig av to grunner. 

  • Den første er å være en trygg, omsorgsfull voksenperson. Varme, omsorg og tålmodighet byr på mye lindring for et barn som har vært gjennom tunge ting.
  • Den andre grunnen er å oppdage at barnet har det vanskelig. Da er du nødt til å kjenne tegnene.

I det teoriforberedende kurset til fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget lærer du mer om traumer og hvordan ivareta barn som er utsatt for dette. Les mer om utdanningen her: Barne- og ungdomsarbeiderfaget.

Er du allerede fagarbeider og ønsker mer kunnskap om barn og unges psykiske helse kan du lese mer om utdanningen Psykisk helsearbeid med fordypning i barn og unges psykiske helse her.

Ønsker du mer informasjon kan du fylle ut skjemaet under så tar vi kontakt med deg.

Kontaktskjema

Personvernerklæring(Påkrevd)
Vi er avhengig av ditt samtykke for å sende deg digital kommunikasjon. Vi tar ditt personvern på alvor, og vil aldri dele dine personopplysninger med tredjeparter. Du kan trekke tilbake alle samtykker når du selv måtte ønske. Se personvernerklæringen vår for mer informasjon.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *