Yuliia (32) kom til Norge som flykning fra Ukraina i mai 2022 sammen med sin søster, og forteller her sin historie om reisen inn i den norske kulturen. Resten av familien er fremdeles i Ukraina og har det foreløpig bra etter forholdene.

Yuliia har et godt utgangspunkt for både arbeid og utdanning her i Norge, og som sin søster så ønsker de også å bosette seg her for fremtiden. Hun har en Bachelor innen kunst og håndverk i tillegg til pedagogikk, og har undervist i dette faget allerede i mange år i Butsja utenfor Kiev.

Hvordan var reisen inn i det norske språket og kulturen?

Hun forteller at når hun begynte på introduksjonsprogrammet som skulle vare i 12 måneder (Dette skal nå være redusert til 6 måneder for nye flykninger), så ble det lagt veldig fokus på å lære grammatikk og ikke like mye på språktrening. Når de så at andre fremmedkulturelle flykninger hadde en omvendt tilnærming, fikk de forklaringen om at Ukrainerne tradisjonelt har bedre utdanning, og er derfor mer modne for å lære skriftspråket. Yuliia forteller videre at de merket at andre flyktninggrupper raskere kunne både snakke og uttrykke seg på norsk enn de, og føler at det muntlige burde vært prioritert på lik linje. Dette for raskere å komme seg ut i jobb, men også for å studere.

Ja, hva ønsker du å studere?

Jeg har jo utdanning fra hjemlandet, og undervisningserfaring, og ønsker jo å kunne benytte dette her i Norge, det er jo drømmen sier hun med et smil. Men får å gjøre det må jeg ta ett år til innen kunst og håndverk på høyskole, samt også ta generell studiekompetanse i Engelsk for å oppfylle opptakskriteriet på høyskole. Vanskelig nok å lære norsk for første gangen er det jo, men tar nå også engelsk på kveldstid.

Hvilken rådgivning har du fått underveis om dine muligheter?

Vel, NAV er veldig opptatt av at jeg skal komme raskest mulig ut i jobb, og jeg forstår jo det, men ønsker jo aller helst å arbeide med det jeg både har utdanning og erfaring fra. En har jo ikke lyst til å jobbe i matbutikk eller café, hvis en kan få noe bedre og mer motiverende for meg, og jeg har jo forstått at Norge mangler lærere.

Det som er litt trist, var jo at jeg i starten hadde mange ulike veiledere å forholde meg til, og det tok nesten 12 måneder før jeg ble gjort oppmerksom på at jeg burde sende inn mine papirer fra Ukraina for å få godkjent utdanningen fra NOKUT (Nå er det HK-Dir som har denne oppgaven fra 1. januar 2023). Vet jo ikke om det er NAV eller de på introduksjonsprogrammet som har hatt denne oppgaven, men opplevde å få lite arbeidslivsrettet veiledning.

I ettertid ser en jo at det nå vil ta nærmere 3 år fra jeg kom, til jeg kan benytte den kompetansen jeg har med meg fra Ukraina inn i det norske samfunnet og arbeidslivet. Jeg er heldig, da jeg har fått samboer her i Norge, og har det mer trygt enn mange andre som etter en viss tid mister støtten som flykning og usikkerhet rundt livsoppholdet fremover.

Hva kunne vært bedre?

Nå kan jeg kun svare for meg selv, men ut fra min historikk og bakgrunn, hadde det beste vært og hatt mengdetrening i Norsk muntlig de første 6 månedene, hvor jeg enten kunne begynne å arbeide, eller være klar til å studere. Ved studiesituasjonen kunne det da vært bra om en da kunne fått ekstra hjelp til å trene på grammatikk og fått oppgave/leksehjelp. Har jo også deltatt på Språkcafé hos AOF Daghøyskolen på kveldstid som en del av egen språktrening og bygge et sosialt nettverk.

Er veldig takknemlig for alt jeg og vi har fått her i Norge, men synes samtidig at det har tatt veldig lang tid til jeg kan får realisert mine drømmer her i Norge.

Så hvordan ser fremtiden ut nå?

Jeg nevnte jo at jeg er samboer, og gleder meg mye over det. Nå skal jeg i gang med yrkesnorsk i tre måneder, og tar engelsk på kveldstid i tillegg til å delta på Språkcaféen til AOF. Etter dette og frem til studier har jeg ikke noe tilbud nå, men vil fortsette å trene på norskferdighetene, og ta eksamen i forhåpentlig Norsk B1 for fremmedspråklige. Samtidig er jeg usikker på fremtiden i forhold til livsopphold etter at jeg er ferdig med yrkesnorsk, og hvordan jeg eventuelt kan kombinere utdanning og arbeid mot det jeg drømmer om, når jeg får godkjent min nåværende utdanning.