Svein Gurvin lukker døren til Daghøyskolen etter 15 år som daglig leder. – Jeg vil takke alle som har bidratt til å skape dette unike tilbudet i Fredrikstad, sier han.
– Takk for 15 givende år!
Etter 15 år som daglig leder av Daghøyskolen, har Svein Gurvin (68) besluttet at tiden nå er inne til å trekke seg tilbake. – Det er veldig vemodig og rart å ikke skulle komme tilbake i jobben etter sommerferien. Men samtidig ser jeg med glede tilbake på 15 svært interessante og givende år som jeg ikke ville vært foruten. Sammen med mange gode kolleger og et styre som har vist tillit og handlekraft, har vi skapt et unikt og viktig tilbud i Fredrikstad.
– Jeg vil passe på anledningen til å takke alle jeg har fått lært å kjenne gjennom disse årene; både av kolleger, samarbeidspartnere og ikke minst elever. Det har bidratt til å berike mitt eget liv på mange måter, sier han.
Daghøyskolen er på ingen måter slik man gjerne har forestillinger om at en skole skal være. Her handler det ikke om et pensum, men å tilføre den enkelte eleven mestring til å klare noe utover å overleve. Bare det å ha noe fast å gå til og bli møtt med et smil eller en positiv kommentar, gir mening i hverdagene for mange.
– Min oppgave har vært å holde den arenaen i orden, og jeg føler at jeg har lykkes med å skape en god møteplass for både ansatte og elever.
Den viktigste parameteren på at skolemiljøet fungerer, mener han er at den enkelte elev trives og fungerer her – både som individ og i gruppen.
– Det som har vært gøy å observere, er at det har utviklet seg en slags norm i elevgruppene rundt inkludering og oppførsel, som også smitter over på nye elever som kommer til. Det har ikke vært en målsetting for skolen, men et resultat av den gruppedynamikken som er skapt. Alle har ulike livserfaringer, og de fleste synes det er flott å kunne bidra overfor sine medelever.
Agder distriktshøgskole
Svein er født i Sandnes i Rogaland, vokste opp i Råde med familien før han var i skolepliktig alder- hvor han vokste han opp og gjennomførte sine obligatoriske skoleår. Deretter valgte han teknisk/økonomisk utdanning på Agder distriktshøgskolen, som det het den gangen, i Kristiansand og Grimstad.
CV-en forteller om et allsidig og langt yrkesliv i ulike bedrifter, med titler i som produksjonsplanlegger, driftssjef, seniorkonsulent og lisensholder og praktisk gjennomfører av utviklingsprosesser.
– Yrkesveien har stadig beveget seg mot organisasjonsutvikling og personlig utvikling. Å jobbe med mennesker og personlig lederskap, har alltid trigget meg, sier han.
I 1989 etablerte Svein foretaket «Konsulentbyrået 7K as», nettopp med personlig utvikling, kursing, motivasjon og organisasjonsutvikling som tjenesteområder.
Første møte med AOF
Hans første kontakt med AOF, var i starten på 1990-årene, da han ble leid inn til å gjennomføre AMO-kurs i Moss.
– Det ble en svært positiv erfaring, som bidro til at jeg takket ja da jeg fikk forespørsel om en prosjektstilling i Fredrikstad i 2008. Målet var å «preppe» Daghøgskolen i forhold til den store organisasjonsreformen da sammenslåingen av Aetaten og trygdeetaten ble til NAV. Ved at NAV samtidig etablerte kontor i Fredrikstad, var det ønskelig med en stedlig ledelse ved skolen.
Etter halvannet år, takket han ja til fast, 50 prosents stilling som daglig leder av Daghøgskolen, som han siden har kombinert med sitt eget konsulentbyrå.
– Jeg så at det lå mange muligheter her til å gjøre skolen til en viktig arena for mennesker som av ulike årsaker bærer på ulike utfordringer. Jeg har tro på det som ligger i enkeltmennesker. Å kunne bidra til å få ut det potensialet, var – og er fortsatt- en veldig spennende tanke.
– Dessuten var dette en parallell til det jeg hadde brent for og jobbet med i mange år innen lederutdanning og personlig utvikling.
Lærer å mestre livet
Han påpeker at alle mennesker trenger en skolering og bevissthet for å kunne «utføre livet». Den samme utfordringen gjelder de som søker innpass på Daghøyskolen, men som ikke har de verktøyene som skal til. På Daghøyskolen handler det derfor om å bistå den enkelte elev så hen finner sitt mål og sin retning – og ikke minst gi dem troen på at de klarer å ta seg dit.
– Nettopp å kunne gi et bidrag til det, har vært en viktig motivasjon for meg gjennom alle de 15 årene. Å oppleve at mennesker som har
kommet hit med en tung bør, lut rygg og blikket festet i bakken har blomstret og gått herfra med hevet blikk og et smil om munnen og klar for å ta det neste steget, har vært rørende.
– Å kunne håndtere eget liv med egne ressurser, er det det handler om for oss alle. Men den enkelte må ta sine valg selv. Vi er så heldig at vi får se at de gjør det.
Han legger samtidig ikke skjul på at han også har opplevd den andre enden av følelsesregisteret etter å ha jobbet tett på mennesker i en sårbar situasjon i så mange år. Gleden ved at elever har lyktes den ene dagen, kan bli avløst av sorg ved at en annen har valgt å tre ut av så altfor tidlig.
– Heldigvis er det ikke ofte det har skjedd, og mange har gitt uttrykk for at Daghøgskolen har gitt dem livsgnisten tilbake. Men jeg har dessverre opplevd det noen ganger med mennesker jeg er blitt glad i, sier han stille.
Gir seg selv en ny sjanse
Svein passer på også å løfte fram lærerne som har bidratt til å skape det gode innholdet i skoletilbudet.
– Jeg har hatt mange flotte lærere i staben i løpet av disse årene, som virkelig har lagt sjela si i jobben. Mange av elevene her bruker den faglige undervisningen mest for å få et pusterom fra alle bekymringer. Det kan være rusutfordringer, sterk sosialangst osv. Da er det klart man må møte dem på deres premisser, se dem og forstå dem.
– I tillegg til faglig dyktighet, må lærerne ha en rekke mellommenneskelige egenskaper og verdier. Og ikke minst et brennende ønske om at de skal lykkes til å klare å mestre livet på en bedre måte.
Ikke pensjonist på heltid
Selv om Svein nå fratrer stillingen ved daghøyskolen i en alder av 68 år, har han slett ikke tenkt å pensjonere seg på heltid. I tillegg til å drive konsulentvirksomheten, får han samtidig tid til å dyrke fritidsinteresser,
– Jeg begynte å synge i kor for et par år siden. Det har ikke blitt så mye øving, men det har gitt mye positivitet. Musikk har alltid vært viktig for meg og jeg er glad i populærmusikken fra seksti-tallet og noen tiår fremover. Nå blir det mer tid både til å lytte hjemme og gå på konserter.
Også «treterapi» gjør ham godt.
– Ja, det er gøy å snekre og bygge og prøve å ordne ting i hus og hytte. Det er også gode rammer for aktiviteter med barn og barnebarn. I tillegg har jeg gjennom mange år hatt engasjement knyttet til frivillig arbeid gjennom LPP (landsforeningen for pårørende innen psykisk helse). Det gir meningsfullt arbeid, og jeg møter mange sterke og fine folk. Det forsetter jeg nok med.
– Så jeg er slett ikke redd for at jeg skal kjede meg på mine «gamle dager»!