– Da jeg hørte om Daghøyskolen, var jeg ikke i tvil om at det var min sjanse til å kunne ta tak i livet mitt. Derfor flyttet jeg til Skjærviken og meldte meg på «Kreative kurs» og fotokurs. Ett år ved Daghøyskolen endret livet mitt, og gjorde meg rustet til å ta videre skolegang, sier 47-årige Marianne Seierstad.
Marianne er født og oppvokst i Sogndal, innen familien flyttet til Oslo da hun var 16 år. Siden har hun vært mye på farta, og bodde blant annet to år i Equador og ett år i Spania – hvor hun tok høyskolestudier innen reiseliv. Før hun gjorde østfolding av seg, var hun bosatt i tre år i Porsgrunn.
– I 2006 ble jeg syk og diagnostisert med bipolar lidelse, som har preget livet mitt veldig. De siste årene har jeg hatt lite energi og ork og til annet enn å sitte for meg selv hjemme. Samtidig sank selvtilliten til et lavmål.
Et yogakurs skulle imidlertid føre til store forandringer. Der møtte hun Boo Franzon, som kunne fortelle om sine svært gode og livsendrende erfaringer med Daghøyskolen.
Det tente et håp også for Marianne.
Trodde ikke hun skulle klare det
– Jeg hadde på den tiden bestemt meg for å flytte nærmere Oslo, der min datter er bosatt, men samtidig et stykke utenfor kommunen. Etter at jeg hadde snakket med Boo og lest meg opp om tilbudene ved Daghøyskolen, solgte jeg huset og leide leilighet i Skjærviken for å kunne få innpass ved skolen.
Hun innrømmer gjerne at hun var svært nervøs da hun møtte opp første gang. Å skulle endre en passiv hverdag til skole fire dager i uka, var en skremmende tanke.
– Jeg var sikker på at dette ville jeg ikke klare. Men jeg forsto raskt at det er en veldig lav terskel, helt uten krav til å prestere. Jeg kunne også komme og gå når jeg ville, utfra hvordan formen og motivasjonen var.
– Etter å ha vært hjemme i mange år, har jeg aldri behøvd å presse meg til å gjøre noe jeg ikke har hatt lyst til. På Daghøyskolen fikk jeg utfordret meg selv og samtidig bruke den tiden jeg trengte. Og ved at alt var lystbetont og «ufarlig», ble jeg motivert til å stå opp om morgenene.
Snart gledet hun seg til neste skoledag!
– Dessuten var det individuell prat med kursholderen hver måned, så dette ble som gratis terapi for meg.
En kreativ sjel
Det hører med til historien at Marianne alltid har vært en kreativ sjel, med ulikt håndarbeid som en viktig del av tidsfordrivet. «Kreative kurs» var derfor som å komme til godteributikken; her var det bare å velge og vrake i spennende tilbud. Også på fotokurset har hun kunnet utfordre kreativiteten og sin bipolare lidelse, og har utviklet seg både kunstnerisk og personlig.
– Jeg har alltid fått høre at jeg er ressurssterk, et ord jeg misliker sterkt å høre. For selv om man er ressurssterk, kan man ha behov for hjelp. Det har de forstått på Daghøyskolen. Den selvtilliten og følelsen av mestring jeg gradvis bygde opp, kunne jeg ikke fått andre steder enn her. Det har vært helt avgjørende for at jeg nå skal studere helsefag på fagskolen til AOF Østfold i Fredrikstad.
– Hvordan ser livet ut om tre år?
– Da er jeg utdannet helsefagarbeider innen rus og psykiatri, samt har 60 prosent fast jobb i helsesektoren.
– Og…hjelp; da har jeg akkurat rundet 50 år…!