Norge har et stort behov for kvalifisert arbeidskraft i flere bransjer og næringsområder, men størst er behovet innen helse- og omsorgstjenestene, hvor det er signalisert en økning på bortimot 50 000 årsverk innen 2031. I dette bildet er det mange flyktninger som har relevant utdanning og realkompetanse fra sitt hjemland som de ikke får benyttet, eller utnyttet fullt ut. Det er både belastende for de dette gjelder, samtidig som det er tapte ressurser i arbeidslivet og en økonomisk samfunnsbelastning.

Det er allment kjent at det er utfordrende for mange flyktninger, innvandrere og arbeidsinnvandrere å tilfredsstille kravene til formell kompetanse i det norske arbeidsmarkedet. En hovedårsak er at mange ikke mestrer det norske språket godt nok til å ta del i utdanning og mulighetene i arbeidslivet. For å kunne ta del i utdanning og arbeidsliv trenger de opplæring i norsk, den norske samfunnsmodellen, og i tillegg til å få dokumentert allerede opparbeidet og ny kompetanse. Det er samtidig viktig at ny kompetanse bygger på det de har med seg av kompetanse og yrkeserfaring fra hjemlandet.

Gjennom pilotprosjektet vil flyktninger, innvandrere og arbeidsinnvandrere  med relevant utdanning eller utdanning kombinert med relevant praksis fra hjemlandet, kunne gjennomføre en prekvalifisering som forbereder dem til høyere yrkesfaglig utdanning (fagskole), og samtidig få mulighet til å gjennomføre en tilpasset høyere yrkesfaglig utdanning . I prekvalifiseringsdelen av pilotprosjektet vil de få norskopplæring, opplæring i det fagspråket som benyttes i helse- og oppvekstsektoren, språktrening i både norsk og fagspråk, få opplæring i og forståelse for den norske samfunnsmodellen med tilhørende lover og regler samt få arbeidstrening

Valget av fagskolefordypning i pilotprosjektet er falt på psykisk helsearbeid da dette er et område som har stort fokus i helse- og oppvekstsektoren samt også ellers i arbeidslivet. Psykisk uhelse er blitt en av våre største helseutfordringer i alle aldersgrupper. Økt kompetanse på psykisk helsearbeid er også et av Regjeringens satsningsområder i tiden fremover.

Det er ingen språkkrav for å starte på prekvalifiseringsdelen (modul 1), men for å kunne delta på den tilpassede fagskoleutdanningen (modul 2) er språkkravet B1.

Målet er at alle som gjennomfører prekvalifiseringsdelen (6 måneder) skal oppnå nivå B1 i alle 4 delferdigheter (lesing, lytting, skriving og muntlig) i løpet av de 6 månedene.