Studie- og kurstilbud    Fagskole 

Kreftomsorg og lindrende pleie

Fagskoleutdanningen er GRATIS og gir 60 studiepoeng. Nettsamlinger i sanntid, kveld.

Ofte stilte spørsmål Søk opptak nå For søkere

Ønsker du å utvide din kompetanse innen kreftomsorg og lindrende pleie?

Nasjonal kreftstrategi har som mål at Norge skal være et foregangsland for kreftforebygging, gode pasientforløp, ha en mer brukerorientert kreftomsorg, at flere skal overleve og leve lenger med kreft og at kreftpasienter og pårørende skal ha best mulig livskvalitet.

Vår spesialiserte utdanning gir deg den kompetansen og kunnskapen du trenger for å gi best mulig omsorg til alvorlig syke pasienter og deres pårørende. Utdanningen gir også kompetanse i palliativ omsorg for pasienter med uhelbredelig sykdom og i livets siste fase.

Hos oss får du lærere som aktivt arbeider innenfor feltet, og som brenner for å dele sin kunnskap og erfaring med motiverte studenter som deg.

Vi tilbyr en variert undervisning som inkluderer eksempler fra virkeligheten, teoretisk grunnlag, caseoppgaver og simuleringer. Dette gir deg en helhetlig forståelse og praktiske ferdigheter som er essensielle i yrkeslivet. Vi er opptatt av at våre lærere skal holde seg faglig oppdatert, og undervisningen vår blir stadig gjennomgått og tilpasset yrkeslivets krav og forventninger.

Som student på denne utdanningen får du en unik kompetanse som er etterspurt både i spesialist- og kommunehelsetjenesten.

Hvem passer utdanningen for?

Fagskoleutdanningen kreftomsorg og lindrede pleie passer for deg som har fagbrev som omsorgsarbeider, helsefagarbeider, hjelpepleier eller aktivitør.  

NB! Ansatte med høyere helsefaglig utdanning kan også søke om studieplass, men må være oppmerksomme på at de studiepoengene de får ved å ta en fagskole ikke kan integreres med studiepoeng oppnådd ved høgskole eller universitet. Det er likevel mange med høyere utdanning som ønsker å studere ved en fagskole på grunn av den praktiske tilnærmingen til fagene.

Søkere kan også tas inn på bakgrunn av relevant realkompetanse.

Kursinnhold

Utdanningen består av 4 teorimoduler og 1 fordypningsmodul. I tillegg kommer praksis.

Arbeidskrav

Emne 1 – 4: I hvert emne skrives det en emneoppgave som vurderes til bestått/ikke bestått.  

Dette emne tar blant annet for seg:

  • Det første emnet er et fellesemne for de helse- og sosialfaglige fagskolene og skal utvikle nødvendig kunnskap og forståelse i en felles referanseramme for yrkesutøvere i helse- og oppvekstsektoren. Sentrale temaer er kommunikasjon, etikk og konflikthåndtering. Du får også kjennskap til sentral lovgivning som helsepersonell må forholde seg til i utøvelsen av yrket. Emnet danner grunnlaget for videre fordypning i temaene i de senere emnene der de knyttes opp mot fagskolens fordypningsområde.

Dette emne tar blant annet for seg:

  • I dette emne skal studenten få grunnleggende forståelse for hva det innebærer å få en kreftdiagnose. Studenten skal vite hvordan en slik diagnose kan virke inn på pasienten, familie og det sosiale nettverket, både fysisk, psykisk, sosialt og åndelig. Studenten vil også få kunnskap om senskader som følge av kreftbehandling. Emnet gir også kompetanse om risikofaktorer og forebyggende arbeid da levevaner og kreftforekomst har en sammenheng. Det er viktig med helhetlig tenking innen kreftomsorgen for å hindre tilbakefall, men også i arbeidet mot å forhindre utvikling av kreft hos pasienter og brukere i risikosonen.

Dette emne tar blant annet for seg:

  • Kreftpasienter kan i mange tilfeller ha god nytte av rehabiliteringstiltak for å oppleve mestring og best mulig livskvalitet i tiden under og etter behandlingsforløpet. Gjennom rehabiliteringstiltak skal pasientene bli bedre rustet til å håndtere de endringer som sykdom, behandling og langtidsfølger medfører, uavhengig av forventet levetid. Det er også viktig at pårørende skal sikres god oppfølging og veiledning, og det skal legges vekt på oppfølgingstiltak og informasjon til barn og unge som er pårørende til kreftpasienter. Dette emnet skal gi studenten kunnskap om rehabilitering og habilitering for senere å kunne bidra til å iverksette en aktiv prosess på dette området. I dette emne skal studenten også få kjennskap til sosiale rettigheter  og trygdelovgivning som berører den kreftsyke, familien og arbeidsplassen.

Dette emne tar blant annet for seg:

  • Emnet skal bidra til å styrke helsepersonells kompetanse og trygghet i kommunikasjon og samhandling med pasienter og deres pårørende tilpasset disses ulike kulturelle bakgrunner. Studenten skal få kunnskap og forståelse for sorg og krisesituasjoner, mot til og erfaring i å ha en samtale med alvorlige syke og deres pårørende. I dette emne skal studenten også få et bevisst forhold til egne verdier knyttet til sykdom, lidelse og død, og til eget faglig og personlig engasjement og begrensninger.

Fordypning: Obligatorisk skriftlig fordypningsoppgave med selvvalgt fordypningstema. Emne for fordypningsoppgaven skal være praksisrettet og knyttet til eget arbeidssted eller en av praksisplassene. Ett eller flere temaer i utdanningens moduler skal inngå i emnet. Studentene skal gjennom fordypningsoppgaven vise refleksjon og bruke både teori og erfaringer fra praksis.

Eksamen med individuell muntlig høring med utgangspunkt i fordypningsoppgaven.

Praksis er en obligatorisk del av utdanningen og er viktig for å oppnå videreutdanningens målsetting. Det er viktig at praksisplassen er relevant for fagskoleutdannings innhold. Praksistiden vil til sammen utgjøre 350 timer (inkl. veiledning fra fagskolen) og gjennomføres parallelt med undervisning i emne 3 og 4. Praksis er satt til 10 uker, som kan tilrettelegges over 15 uker ved behov for at læringsutbyttene skal kunne oppnås.

Praksis kan avvikles på eget arbeidssted så sant arbeidsoppgaver og valgt problemstilling samstemmer med målene i studieplanen. 

Den gjennomførte praksisen avsluttes med en praksisrapport/prosjektoppgave.

Krav til forkunnskaper:

Fagskoler er høyere yrkesfaglig utdanning og primært beregnet på fagarbeidere eller assistenter med lang arbeidserfaring innen sektoren. Opptakskrav for studiet er samtidig:

For opptak til ovennevnte fagskoleutdanning kreves dokumentert fullført og bestått yrkeskompetanse i ett av følgende yrkesfag, og skal dokumenteres med;
fagbrev i helsearbeiderfaget, omsorgsarbeider, portørfaget, ambulansearbeiderfaget, barne- og ungdomsarbeiderfaget, aktivitørfaget (ev. fullført og bestått treårig yrkesfaglig opplæring med vitnemål fra utdanning før Reform 94), vitnemål som helsesekretær eller hjelpepleier (ev. med tildelt tittel «offentlig godkjent hjelpepleier» fra utdanning før Reform 94).

Ev. dokumentasjon på autorisasjon i ovennevnte yrkesfag er også gyldig dokumentasjon på forkunnskaper.

Søkere som skal opp til praktisk prøve (fagprøve) i et av de ovenstående fagene innen 6 måneder etter studiestart kan også søke studieplass og kan tas inn på betinget opptak. For å beholde studieplassen må studenten dokumentere at den praktiske prøven er bestått.

  • Søkere som fyller 23 år eller mer i opptaksåret kan søke opptak på grunnlag av realkompetanse med dokumentert kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse tilegnet uavhengig av læringsarena, gjennom formell, ikke-formell og uformell læring som kan knyttes opp mot studiets krav til forkunnskaper.
  • Vurdering av realkompetanse gjøres på grunnlag av mottatt dokumentasjon, slik som f.eks. kompetansebevis/vitnemål fra annen relevant formell læring gjennom utdanningssystemet, kursbevis og andre tilbud som ikke inngår i utdanningssystemet (ikke formell), utfyllende attest over relevant yrkespraksis, relevant ubetalt arbeid, relevant organisasjonsarbeid eller lignende (uformell).
  • Der søkeren ikke kan dokumentere deler av sine opparbeidede forkunnskaper og når slik dokumentasjon ikke kan framskaffes, kan det legges til rette for synliggjøring av søkerens forkunnskaper ved gjennomføring av en fagtest hvor søkeren blir kartlagt mot en av de gjeldende læreplanene for relevante yrkesfag. Fagtest kan også benyttes i tilfeller der administrasjonen er i tvil om mottatt dokumentasjon på realkompetanse kan sidestilles med det formelle opptakskravet.
  • Realkompetansen blir vurdert opp mot det formelle opptakskravet og kompetansemål på nivå 4 i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) som angitt i de gjeldende læreplanene for relevante yrkesfag.
  • Orientering til de som søker opptak på grunnlag av realkompetanse. Søkere som tas opp på grunnlag av realkompetanse vil etter gjennomført og bestått avsluttende eksamen ikke kunne søke autorisasjon innen helsefagene med grunnlag i vitnemål for bestått fagskoleutdanning. 

Søkere med minoritetsspråklig bakgrunn, fra land utenfor Norden og som tas opp til studiet på grunnlag av realkompetanse, må i tillegg dokumentere kunnskaper i norsk på minimum nivå B1 i alle delferdigheter jf. Europarådets referanserammeverk for språk.

Det er rullende opptak til utdanningen. Dette betyr at det kan søkes på skolens utdanninger helt frem til studiestart, så fremt det er ledige studieplasser. Mottatte søknader blir vurdert fortløpende. Alle søkere som tilfredsstiller ett av opptakskravene, enten de tilfredsstiller det formelle opptakskravet, betinget opptakskrav eller har likeverdig realkompetanse, prioriteres søknadene ut fra tidspunktet søkeren har dokumentert å tilfredsstille ett av opptakskravene. For å sikre seg studieplass, er det viktig at dokumentasjon på forkunnskaper jf. opptakskravet vedlegges søknaden når du søker studieplass eller lastes opp til «min side» snarest etter at søknad er sendt.

Praktisk informasjon

Kursvarighet: Utdanningen er NOKUT godkjent og tilbys som deltidsstudium fra vår 24 til vår 26. Det tilsvarer en normert studietid på 1 år. 

Tilstedeværelse: Det er tilstedeværelsesplikt og krav om minimum 75% tilstedeværelse pr. emne.

Vitnemål: Etter endt gjennomføring og beståtte deloppgaver/krav så vil man få et vitnemål på 60 studiepoeng.

Kurspris: Utdanningen er finansiert gjennom statlige midler.

  • Studenten betaler selv materiell på ca. kr. 6000,-
  • Studenten betaler selv semesteravgift på kr. 250,- pr. semester. (Totalt kr. 1000,-)

Politiattest: Utdanningen krever politiattest. 

Søknadene blir behandlet i den rekkefølgen de kommer inn. For å sikre deg en studieplass kan det være lurt å søke så fort som mulig. Vi gleder oss til å se deg!

NB! I søknadsskjemaet står det at påmeldingen er bindende. Hver enkelt søknad blir gjennomgått og de som kvalifiserer vil få tilbud om studieplass. Først når du har takket ja til studieplass er påmeldingen/søknaden bindende.

Gjennomføring

Undervisningen gjennomføres digitalt i sanntid en kveld i uken fra kl. 1730-21, samt 1-2 lørdager i emne 1, 2 og 3 fra kl. 0900 – 1400.

Det legges det opp til bruk av ulike pedagogiske tilnærminger som:

  • Gruppearbeid
  • Lærerstyrt undervisning
  • Rollespill
  • Samtalegrupper
  • Individuelle arbeidsoppgaver
  • Praksisopplæring (veiledet praksis)
  • Oppgaveseminarer
  • Diskusjoner og prosjektarbeid med problembasert læring og tverrfaglig fokus
  • Presentasjoner (fremlegg av gruppe- og individuelle oppgaver)
  • IKT (nettstøttet læring)
  • Digital arbeidsmappe
  • Refleksjonsnotater i form av logger
  • Veiledning i forhold til arbeidskrav og praksis

Det opprettes basisgrupper, hvor studentene samarbeider med medstudenter. Arbeid fra gruppene vil kunne bli presentert i plenum. Det gis veiledning i gruppene og det er faglærer som har veiledningsrollen.

Tverrfaglige problemstillinger er det normale i arbeidslivet, og er derfor godt egnet til å demonstrere helheten i utdanningen. Gruppearbeid og problembasert læring som metode i undervisningen vil derfor vektlegges. I samarbeid med studentene velges det ut temaområder som er egnet og ønskelige for arbeid i gruppene. Resultatet fra gruppene vil kunne legges frem for medstudentene. Det er opp til gruppen å velge presentasjonsform som er egnet for temaet.

Refleksjoner, samtalegrupper og presentasjoner

Faglærers rolle vil være å stille spørsmål for å få studentene til å reflektere. Gjennom refleksjonen skal studentene komme frem til sine egne svar, og deretter skrive refleksjonsnotater som skal innleveres på Acampus. Faglærers oppgave og ansvar vil være å følge opp dette arbeidet, samt bidra til at den enkelte student har fremdrift og faglig vekst.

I tillegg kan det arrangeres oppgaveseminarer. På oppgaveseminarene skal studentene arbeide med et tema, og presentere sine foreløpige arbeider for medstudenter og veileder. Presentasjonen danner grunnlag for diskusjon. Hensikten er å gi felles veiledning og respons med læringsutbytte både for studenter som legger fram og studenter som er deltakere. Det gir også studentene trening i å formidle kunnskap til andre.

Veiledning – Student- og veilederrollen

Studentene vil gjennom hele utdanningen få veiledning av faglærer på individuelle oppgaver og gruppeoppgaver. Veiledning skjer i ev. klasserom, på læringsplattformen Acampus samt på e-post og telefon.  

Veiledning er et samarbeid mellom student og faglærer. Studenten har ansvar for fremdriften av arbeidet og må selv vurdere de råd som gis og ta de nødvendige beslutninger underveis. Studenten har ansvar for å være forberedt til veiledningen og være konkret i ønskene om tilbakemelding. Det kan være en fordel at studenten sender de tema denne ønsker å drøfte til veileder i forkant av veiledningen. 

Veileders oppgave er først og fremst å bidra til å tydeliggjøre studentens problemformulering/oppgave, hjelpe studenten til å finne egen «svar», samt veilede på oppgavetekniske utfordringer. Veileder kjenner utdanningens innhold og læringsutbyttebeskrivelse, og kan derfor også si noe om de forventninger som stilles til oppgaven og om konsekvenser ved ulike veilevalg, peke på muligheter og begrensninger.

Studentene skal kunne forvente konkrete tilbakemeldinger på arbeidet. En emneoppgave knyttet til teori og praksis er et læringsprosjekt – og veiledningen må sees i dette perspektivet. Veiledningen skal legges opp slik at studentene kan oppnå læringsutbytte som er satt for emnet.

Et viktig pedagogisk prinsipp gjennom hele studiet er at studentene har ansvar for egen læring. Dette innebærer at studenten viser initiativ, tar ansvar for et felles læringsmiljø, og aktivt oppsøker læringssituasjoner og læringsarenaer. Fagansvarlig sin rolle blir i større grad å tilrettelegge for læring og støtte/veilede studentene i læreprosessen. Ansvar for egen læring stiller krav til studenten om bevissthet i forhold til læreprosesser og egne læringsbehov. Det er ikke synonymt med selvstudium. Ansvar for egen læring som pedagogisk prinsipp innebærer i langt større grad aktiv samhandling med andre aktører i læringsmiljøet for å kunne hente ut og nyttiggjøre seg læringspotensialet.

Studentene gis tilgang til AOF Østfolds læringsplattform Acampus, som er en digital læringsplattform. Denne plattformen er basert på Moodle som benyttes av mange utdanningsinstitusjoner i Norge, og er et webbasert system for kommunikasjon og fleksibel læring.

Den digitale undervisningen foregår i læringsplattformen via BigBlueButton som er et virtuelt klasseromssystem, bygget inn i Moodle. BigBlueButton lar deg holde sanntidsdeling av video, lyd, PowerPoint presentasjoner, skjermdeling osv. I tillegg kan alle deltakere chatte, stemme, dele notater og være en del av foredraget/undervisningen.

Acampus er et enkelt og oversiktlig kommunikasjons- og oppfølgingsverktøy. Her vil faglærer legge ut timeplaner, semesteroversikt, fagstoff, arbeidsoppgaver og henvisninger til aktuelle lenker, i tillegg vil studentene levere alle sine obligatoriske arbeidskrav her. Faglærer benytter plattformen til å kommentere, gi tilbakemeldinger og veiledning underveis – samt å sette karakter. Gjennom denne kommunikasjonen blir studenten veiledet og bevisstgjort i å ta i bruk kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i arbeid mot å oppnå overordnet læringsutbytte. I tillegg får alle studenter eget kurs i studieteknikk utviklet av studieforbundet AOF. Læringsplattformen gjør det også enkelt for studentene å opprettholde kontakt med administrasjon, faglærer og medstudenter, og er et viktig verktøy for å sikre studentenes medvirkning i undervisningen. Plattformen er en integrert del i skolens kvalitetssikringssystem.

I samarbeid mellom studenter og lærere deles studentene inn i basisgrupper. Gruppene skal være i virksomhet gjennom hele studiet. Funksjon og arbeidsform vil veksle og være avhengig av hvilke temaer som står i fokus.

Hensikten er at studentgruppene skal være:

  • produkt- og prosessorienterte arbeidsgrupper
  • utgangspunkt for å fokusere på gruppedynamikk
  • redskap for egen vekst og utvikling

* Krav til dokumentasjon

Utdanning fra land utenfor Norden må være vurdert av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse eller NOKUT. Vurderingen vedlegges sammen med dokumentasjonen på utdanningen (oversatt av autorisert translatør). Søkere med utdanning fra land utenfor Norden må i tillegg dokumentere å tilfredsstille språkkravet.

CV godkjennes ikke som dokumentasjon på forkunnskaper.

Krav til dokumentasjon:

relevant fag-/svennebrev el. vitnemål i yrkesfag.

Realkompetanse er forkunnskaper du opparbeider gjennom formell, ikke-formell og uformell læring. Realkompetansen må kunne vurderes som likeverdig med det formelle opptakskravet for at du skal kvalifisere til utdanningen.

Krav til dokumentasjonen:

  • Formell læring er den vurdering som skjer i utdanningssystemet.
    Dokumenteres med fag-/svennebrev, vitnemål/kompetansebevis på relevant utdanning. Ev. vitnemål fra relevant høyere utdanning.
  • Ikke-formell læring fra strukturert opplæring gjennom kurs og andre tilbud som ikke inngår i utdanningssystemet.
    Dokumenteres med kursbevis eller annen dokumentasjon på relevant opplæringen hvor det kommer frem omfang og innhold i opplæringen.
  • Uformell læring skjer gjennom livet på arenaer som ikke først og fremst er beregnet på strukturert læring og oppnås gjennom yrkespraksis, annet betalt arbeid, organisasjonsarbeid eller lignende.
    Dokumenteres med utfyllende arbeidsattest eller bekreftelse som angir start- og sluttidspunkt for arbeidsforholdet, stillingsprosent og/eller arbeidstimer i sum eller pr uke/måned, stillingsbetegnelse og beskrivelse av arbeidet som er utført. Dokumentet må være undertegnet av bemyndiget person i bedriften/virksomheten og utstedt med virksomhetens logo eller stempel.

Kursinfo

Kurs ID: 506266

Søk opptak Kontakt oss

Om vår fagskole

En fagskoleutdanning er en høyere yrkesfaglig utdanning. Utdanningene er godt tilpasset arbeidslivets behov og er både yrkesrettede og praksisrelaterte. AOF Østfold har aktuelle fagskoletilbud rettet mot voksne med fullført videregående skole eller erfaring fra yrkeslivet. Utdanningene gir kompetanse som kan tas i bruk direkte og er tilrettelagt slik at du kan kombinere studier og jobb.

Fagskoleutdanninger går over et halvt til to år og gir studiepoeng og vitnemål ved fullført utdanningsløp. En fagskoleutdanning på 60 studiepoeng gir gradsbetegnelsen «fagskolegrad».

Søknadsskjema

Navn(Påkrevd)
Jeg søker(Påkrevd)
Dra og slipp filer her, eller
Max. file size: 2 MB.
    Personvernerklæring(Påkrevd)
    Vi er avhengig av ditt samtykke for å sende deg digital kommunikasjon. Vi tar ditt personvern på alvor, og vil aldri dele dine personopplysninger med tredjeparter. Du kan trekke tilbake alle samtykker når du selv måtte ønske. Se personvernerklæringen vår for mer informasjon.
    Behandling av dine personopplysninger(Påkrevd)
    Jeg godtar behandlingen av mine personopplysninger i henhold til informasjon gitt her.