Dette er fordypingsmodulen. Her skal studenten gjennomføre en obligatorisk skriftlig fordypningsoppgave med selvvalgt fordypningstema. Emne for fordypningsoppgaven skal være praksisrettet og knyttet til eget arbeidssted eller en av praksisplassene. Ett eller flere temaer i utdanningens moduler skal inngå i emnet. Studentene skal gjennom fordypningsoppgaven vise refleksjon og bruke både teori og erfaringer fra praksis. 

Eksamen med individuell muntlig høring med utgangspunkt i fordypningsoppgaven.

Praksis er en obligatorisk del av utdanningen og er viktig for å oppnå videreutdanningens målsetting. Det er viktig at praksisplassen er relevant for fagskoleutdannings innhold. Praksistiden vil til sammen utgjøre 350 timer (inkl. veiledning fra fagskolen) og gjennomføres parallelt med undervisning i emne 3 og 4. Praksis er satt til 10 uker, som kan tilrettelegges over 15 uker ved behov for at læringsutbyttene skal kunne oppnås.

Praksis kan avvikles på eget arbeidssted så sant arbeidsoppgaver og valgt problemstilling samstemmer med målene i studieplanen. 

Den gjennomførte praksisen avsluttes med en praksisrapport/prosjektoppgave.

Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder. Denne gir anledning til å legge til rette for erfaringsbaserte læringsformer. Utdanningen legger derfor vekt på arbeidsformer som fordrer aktiv deltakelse fra studentene, og skal være nært til studentenes egne erfaringer og problemstillinger fra praksisfeltet, utfordringene i arbeidslivet og sentral teori. Arbeidsformene skal være med på å støtte studentenes egne initiativ, og tilrettelegges slik at studentene utvikler evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk yrkesutøvelse, samt økt forståelse og respekt for andres fagfelt. Videre skal arbeidsformene som benyttes bidra til å styrke studentenes motivasjon for egen videreutdanning, samt bidra til at studentene opplever nytte og gjensidighet gjennom faglig samarbeid. Fagskoleutdanningen bygger på grunnutdanning fra videregående opplæring for helse- og sosialpersonell. I studiet legges det vekt på vekselvirkning mellom teoretiske studier og praksisstudier for å synliggjøre det gjensidige avhengighetsforholdet mellom disse kunnskapstypene. Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Et viktig pedagogisk prinsipp gjennom hele studiet er at studentene har ansvar for egen læring. Dette innebærer at studenten viser initiativ, tar ansvar for et felles læringsmiljø, og aktivt oppsøker læringssituasjoner og læringsarenaer. Fagansvarlig sin rolle blir i større grad å tilrettelegge for læring og støtte/veilede studentene i læreprosessen. Ansvar for egen læring stiller krav til studenten om bevissthet i forhold til læreprosesser og egne læringsbehov. Det er ikke synonymt med selvstudium. Ansvar for egen læring som pedagogisk prinsipp innebærer i langt større grad aktiv samhandling med andre aktører i læringsmiljøet for å kunne hente ut og nyttiggjøre seg læringspotensialet.

Som et supplement til tradisjonell klasseromsundervisning vil studentene gis tilgang til å kunne benytte Acampus som en læringsplattform. Studentene vil få tilgang til og tilbud om opplæring i Acampus. Acampus er et enkelt og oversiktlig kommunikasjons- og oppfølgingsverktøy. På Acampus vil faglærer legge ut timeplaner, semesteroversikt, fagstoff, arbeidsoppgaver og henvisninger til aktuelle lenker. Acampus gjør det også enkelt for studentene å opprettholde kontakt med administrasjon, faglærer og medstudenter.

Krav til dokumentasjon:

relevant fag-/svennebrev el. vitnemål i yrkesfag.

Realkompetanse er forkunnskaper du opparbeider gjennom formell, ikke-formell og uformell læring. Realkompetansen må kunne vurderes som likeverdig med det formelle opptakskravet for at du skal kvalifisere til utdanningen.

Krav til dokumentasjonen:

• Formell læring er den vurdering som skjer i utdanningssystemet.
  Dokumenteres med fag-/svennebrev, vitnemål/kompetansebevis på relevant utdanning. Ev. vitnemål fra relevant høyere utdanning.
• Ikke-formell læring fra strukturert opplæring gjennom kurs og andre tilbud som ikke inngår i utdanningssystemet.
  Dokumenteres med kursbevis eller annen dokumentasjon på relevant opplæringen hvor det kommer frem omfang og innhold i opplæringen.
• Uformell læring skjer gjennom livet på arenaer som ikke først og fremst er beregnet på strukturert læring og oppnås gjennom yrkespraksis, annet betalt arbeid, organisasjonsarbeid eller lignende.
  Dokumenteres med utfyllende arbeidsattest eller bekreftelse som angir start- og sluttidspunkt for arbeidsforholdet, stillingsprosent og/eller arbeidstimer i sum eller pr uke/måned, stillingsbetegnelse og beskrivelse av arbeidet som er utført. Dokumentet må være undertegnet av bemyndiget person i bedriften/virksomheten og utstedt med virksomhetens logo eller stempel.