Studentreglement 

Reglement for fagskoleutdanninger ved AOF Østfold

Se Kapittler

Reglementet beskriver de rettigheter og plikter studenter og tilbyder har etter Lov om høyere yrkesfaglig utdanning. Det henvises i stor grad til regelverk, lov og forskrifter, samt særskilt til Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved AOF Østfold av 24.10.2023.

Reglementet skal bidra til et godt samarbeid, god trivsel, respekt og medansvar. Den som er tatt opp som student ved fagskolen må forplikte seg til å følge fagskolens retningslinjer nedfelt i dette reglementet, instrukser og forskrift.

  1. Når AOF Østfold – Fagskolen behandler saker etter fagskoleloven, gjelder bestemmelsene i Forvaltningsloven om habilitet i § 6 og om taushetsplikt i § 13 - 13e.
  2. Hvis ikke noe annet er bestemt, gjelder forvaltningsloven kap. III - VI og kap. VIII for avgjørelser om opptak, avsluttende vurdering, annullering av eksamen, bortvisning, utestenging, skikkethetsvurdering, godskriving og fritak etter loven her.

I forbindelse med avholdelse og administrasjon av kurs og utdannelse vil vi behandle personopplysninger om deg.

Hvor ordene «vi», «oss» eller «våre» brukes i denne personvernerklæringen siktes det til Studieforbundet AOF Østfold med organisasjonsnummer 971 129 573. Vår adresse er Stortorvet 5-7, 1607 Fredrikstad, og e-post: ostfold@aof.no.

Med personopplysninger menes informasjon som kan knyttes til en fysisk person, eksempelvis opplysninger om navn, bosted, telefonnummer og e-postadresse. Med behandling siktes det til enhver bruk av personopplysninger, som f.eks. innsamling, registrering, sammenstilling, lagring og utlevering.

Med mindre annet er angitt her, er vi behandlingsansvarlig der personopplysningene blir samlet inn direkte fra deg som registrert. Dette innebærer at vi er forpliktet til å beskytte dine personopplysninger og informere deg om hvordan vi benytter personopplysningene dine.

Behandlingsansvarlig er personen som bestemmer formålet med behandlingen av personopplysninger og hvilke midler som skal benyttes under slik behandling. Det er den behandlingsansvarlige som har det overordnede ansvaret for behandlingen av dine personopplysninger.

Personvernerklæringen inneholder blant annet informasjon om hvilke personopplysninger vi behandler, for hvilke formål vi behandler dem, hvilke tredjeparter som er involvert, dine rettigheter og ikke minst hvordan vi sikrer informasjonen vi har om deg.

Vennligst les vår personvernerklæring nøye slik at du får en klar forståelse av hvordan vi samler inn, bruker, beskytter eller på annen måte håndterer dine personopplysninger.

Har du spørsmål om hvordan vi behandler personopplysninger, er du velkommen til å ta kontakt med oss. Se kontaktinformasjon nederst i personvernerklæringen.

Studiesteder med nettstøttet undervisning stiller egne krav til studentene som deltar digitalt, om at de har sine webkamera påslått, bruker fullt navn (for- og etternavn) i visningsskjerm og deltar på samme vilkår som studenter forøvrig. Se for øvrig skolens Vilkår for behandling av personopplysninger knyttet til opptak av nettmøter og undervisning.

Se samtidig fagskolens forskrift § 1-5 om Innhenting og behandling av personopplysninger.

1. Fagskolen skal gjennomføre undervisningen slik den er definert i akkreditert studieplan. Fagskolen kan gjøre mindre endringer i undervisningen og pensum dersom særlige grunner tilsier dette. Slike endringer skal kommuniseres til studenten.

2. Fagskolen skal sørge for at opplysninger som blir gitt til offentlige etater, registre, studenter og den som søker utdanning er korrekte og fullstendige. Videre skal skolen sørge for at det blir gitt nødvendig informasjon og veiledning til søkere til og studenter ved fagskolen, blant annet om studie- og semesteravgift, studietilbud, søknadsfrister og opptakskrav.

3. Fagskolen fastsetter krav til lærerkompetanse, instruktørkompetanse og ledelse ved fagskolen.

4. Fagskolen plikter å informere studentene om denne forskriften, retningslinjer og lignende og gjøre dette tilgjengelig for studentene. Fagskolen skal sørge for at virksomheten drives i samsvar med gjeldende lover og regler, samt etablere og sørge for gjennomføring av systematiske kontrolltiltak (internkontroll) for å sikre dette punktet.

5. Fagskolens mislighold:

a) Dersom fagskolen misligholder studentenes rettigheter, jf. § 1-6, kan studenten ha rett på kompensasjon eller kompenserende tiltak eller tilbud.
b) Dersom fagskolen frivillig eller pålagt brått stanser en utdanning, hvor det er studenter som ikke har fullført utdanningen etter oppsatt plan, vil fagskolen kunne sørge for kompensasjon i form av følgende alternativer

i) Tilbud om supplerende eller alternative utdanningstilbud ved Fagskolen, eller
ii) tilbud om å fullføre tilsvarende utdanning ved annen fagskole i Norge.

c) Dersom studentene har innbetalt fakturert studiekostnad, og man ikke lykkes å tilby alternativer iht. a eller b andre ledd, vil det utbetales en prosentvis andel av totalbeløpet som tilsvarer det som gjenstår av studiet.
d) Det kan ikke forventes økonomisk erstatning av innbetalt studiekostnad for den perioden av studiet som er fullført.
e) Dersom fagskolen tilbyr kompenserende tiltak, og/eller tilbud etter pkt. b), kan ikke studenten påberope seg retten til økonomisk erstatning. Ut over dette følger eventuelle erstatningskrav av alminnelige erstatningsrettslige prinsipper som ved forbrukerkjøp.
f) For de emnene av studiet som allerede er fullført, vil kompetansebevis utstedes. Kompetansebeviset vil synliggjøre hvor stor andel av studiet som er ferdigstilt.

  1. Fagskolen vil behandle personopplysninger om søkere og studenter når formålet med behandlingen er å ivareta den registrertes rettigheter, eller å oppfylle skolens plikter etter fagskoleloven.
  2. All innhenting, lagring, behandling og publisering av personopplysninger i forbindelse med studentarbeid skal skje i samsvar med lov om personopplysninger 15. juni 2018 nr. 38 og/eller lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger 20. juni 2014 nr. 43 med forskrifter.
  3. Fagskolen vil behandle opplysninger om navn, fødselsnummer, midlertidig fødselsnummer/ D-nummer, arbeidserfaring og karakterer fra videregående opplæring, fagskoler, universiteter og høyskoler og fag- og svennebrev hentet fra offentlige myndigheter, offentlige systemer for vitnemål, statlige, fylkeskommunale og private utdanningsinstitusjoner når dette er nødvendig for å oppfylle formålet som er nevnt i første ledd. Innhenting av opplysningene kan skje elektronisk.
  4. Fagskolen vil også behandle opplysninger om helse, sosiale forhold og andre sensitive opplysninger som studenten selv har gitt skolen, eller har samtykket til at skolen skal få, når disse opplysningene er nødvendige for formål som nevnt i første ledd. Disse begrensningene i skolens adgang til å behandle opplysninger om helse, sosiale forhold og andre sensitive opplysninger gjelder ikke for nødvendig behandling etter fagskoleloven § 26, Vurdering av skikkethet.
  5. Fagskolen rapporterer opplysninger som nevnt i andre ledd til database for statistikk om høyere yrkesfaglig utdanning, jf. fagskoleloven § 42 andre ledd og fagskoleforskriften § 6.
  6. Fagskolen kan fatte vedtak ved helt eller delvis automatisert saksbehandling i sine systemer. Den personen som vedtaket retter seg mot, kan kreve at vedtaket overprøves manuelt av saksbehandler.
  7. Fagskolen mottar og behandler politiattest fra søkerne elektronisk i sine systemer der det kreves at studenten skal legge frem politiattest, jf. fagskoleloven § 27. Politiattest som er utstedt og signert digitalt, kan kun leveres i digital form. Søkerne må selv innhente og formidle politiattesten til fagskolen gjennom kursadministrasjonssystemet.

1. Studieplass tildeles gjennom vedtak om opptak for studiet eller emnet det er gitt opptak til. Ved overgang til nytt studium eller emne, må det søkes om nytt opptak.

2. Studierett etableres ved at studenten aksepterer tilbud om studieplass, møter til studiestart, registrerer seg og betaler semesteravgift innen fastsatt frist. Det gir rett til å følge undervisning, eventuell praksis, kurs og seminar og til å gå opp til eksamen i samsvar med gjeldende studieplan.

3. Studieretten er knyttet til utdanningen eller emnet på det studiestedet studenten har fått opptak til, og gir studenten rett til opplæring, vurderinger, dokumentasjon og et forsvarlig læringsmiljø i samsvar med de lover og regler som gjelder for utdanningen.

4. Studierettens varighet:

a) Ved opptak til en utdanning er studenten tildelt studierett lik normert studietid for utdanningen.

b) En student som er tatt opp til en utdanning med mellom ett og tre års studietid, kan etter avtale om endring i studieplan, få utvidet studieretten i inntil ett år ut over normert studietid.

c) Når studieretten ved en utdanning er brukt opp etter bokstav a eller b, mister studenten automatisk alle rettigheter knyttet til det å være tatt opp som student. Studenten må søke nytt opptak for eventuelt å fullføre utdanningen.

d) Studieretten opphører når studenten skriftlig bekrefter å ha trukket seg fra studiet, når studiene er fullført og vitnemål eller karakterutskrift er utstedt, eller ved tap av studieretten. Det samme gjelder emnestudenter når eksamen eller sluttvurdering er gjennomført.

e) Studierett gitt av fagskolen kan trekkes tilbake dersom studenten i vesentlig grad misligholder sitt ansvar og sine plikter etter denne forskrift. Vedtak om tap av studierett kan påklages etter reglene i kapittel 6.

f) En student som har fullført en utdanning, har rett til å forbedre karakter i inntil ett år etter at utdanningen er fullført.

 5. Permisjon fra utdanningen:

a) Rett til permisjon i forbindelse med fødsel og omsorg for barn er regulert i fagskoleloven § 28.

b) Ved avbrudd som følge av innkalling til militærtjeneste har studenten rett til å foreta midlertidig avbrudd i studiet dersom det er umulig eller urimelig tyngende å gjennomføre studiet i henhold til opprinnelige planer. Dette forutsetter at studenten har varslet det aktuelle studiestedet omgående etter å ha mottatt innkallingen til militærtjenesten.

c) Ved dokumentert sykdom eller andre tungtveiende grunner, og etter skriftlig søknad fra studenten, vil fagskolen kunne vurdere og eventuelt godkjenne midlertidig avbrudd i studiet.

d) Permisjon blir som hovedregel gitt for inntil 1 år, eller frem til utdanningen starter neste gang. For ytterligere utsettelse utover 1 år, må ny søknad fremmes.

e) En student i permisjon vil bli varslet når studiet starter neste gang, og må da bekrefte at en benytter seg av utsatt studierett etter gjeldende vedtak.

f) Ved tiltredelse i studiet etter permisjon, vil studenten tre inn i studiet etter sist fullførte emne.

g) Dersom studiet tas bort, eller endres av vesentlig grad etter gitt permisjon, bortfaller retten til tiltredelse etter permisjonens utløp.

h) Søknad om permisjon følger fagskolens rutiner og vilkår for dette, og plikter selv å fremskaffe den nødvendige dokumentasjon som fagskolen etterspør og som gir fagskolen tilstrekkelig vurderingsgrunnlag for vedtak.

i) Vedtak fattes av fagskolens administrasjon og kan påklages etter kapittel 5 i denne forskrift.

6. Studieretten opphører når:

a) studenten etter tre eksamensforsøk ikke har bestått eksamen i samme emne og ikke er innvilget dispensasjon for ytterligere eksamensforsøk

b) studenten etter tre ganger ikke har bestått samme emnet med unntak av § 1-6-5 c.

c) studenten to ganger ikke har bestått det samme praksisemnet eller praksisperiode. Tilsvarende gjelder når hovedoppgave ikke blir innlevert til ordinær eller utsatt frist.

d) studenten ikke har betalt studiekostnaden eller annen avgift som er oppgitt etter fastsatt frist

e) studenten unnlater å levere original dokumentasjon eller vitnemål når dette blir etterspurt

f) studenten ved falske vitnemål eller annen ugyldig dokumentasjon er innvilget opptak

g) studenten er utestengt etter forhold regulert i fagskoleloven § 25.

h) studenten ikke tilfredsstiller vilkårene for betinget opptak, jf. §§ 2-7.

i) studenten ikke har fullført studieprogrammet innen forlenget studieløp, jf. § 1-6-4 b) og §1-6-5 d).

  1. Studenter med funksjonsnedsettelse og studenter med særskilte behov har rett til å få lærested, undervisning, læremidler og eksamen tilrettelagt for å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter.
  2. Frist for søknad om tilrettelegging i studiehverdagen kunngjøres på fagskolens nettsider. Fagskolen kan gi dispensasjon fra søknadsfristen. Dokumentasjonen må angi hvilke spesifikke vansker studenten vil ha i forbindelse med studiehverdagen det søkes tilrettelegging for. Det skal som hovedregel søkes for hvert studieår, med mindre behovet for tilrettelegging er varig.
  3. Retten gjelder tilrettelegging som ikke innebærer en uforholdsmessig byrde for fagskolen. I denne vurderingen skal det legges særlig vekt på tilretteleggingens effekt for å fjerne barrierer for disse studentene, kostnadene ved tilretteleggingen og fagskolens ressurser. Tilretteleggingen må ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles i den enkelte utdanningen.
  4. Studieadministrasjonen fatter vedtak om tilrettelegging. Vedtaket kan påklages etter reglene i kapittel 5.
  1. Enhver søker/student plikter å sette seg inn i den til enhver tid gjeldende forskrift om opptak, studier og eksamen ved fagskolen, og de spesifikke bestemmelsene som gjelder det studietilbudet søkeren søker til eller studenten følger.
  2. Studenten plikter å sette seg inn i informasjon som er tilgjengelig på fagskolens nettside, skoleadministrativt system eller læringsplattform. Dette gjelder særlig informasjon om undervisning, studieplaner, retningslinjer og frister som er relevant for studieprogrammet, eksamensplaner, rutiner for eksamen, regler for behandling av fusk og nødvendige forutsetninger for å gå opp til eksamen. Studenten kan ikke påberope seg manglende kjennskap til ovennevnte kilder, fagskolens reglement eller forskrift som unnskyldning for regelbrudd, eller som et befriende forhold.
  3. Studenten plikter å oppdatere i gjeldende kursadministrasjonssystem om navneendringer og kontakt- og adresseendringer. Unnlatt oppdatering av adresse og telefonnummer innebærer at studenten selv må bære risikoen for at underretninger fra fagskolen ikke mottas, eller ikke mottas i tide.
  4. Studenten plikter å delta på undervisning i obligatoriske emner beskrevet i studieplanen, plikter å levere obligatoriske arbeidskrav innen gitte frister, samt å møte presis til opplæringen og delta aktivt i all opplæring i den form den blir gitt.
  5. Alle studenter ved fagskolen har tilgang til, og må bruke skolens læringsplattform. Studentens registrerte e-postadresse vil bl.a. benyttes til viktig studentinformasjon fra fagskolen. Studenten plikter å sjekke læringsplattform, sitt område i gjeldende skoleadministrativt system og e-post jevnlig.
  6. Studenten må skaffe seg det nødvendige undervisningsmateriellet og lærebøker som opplæringen krever, og som fagskolen selv ikke holder. Kopiering av studiemateriell, dataprogram eller annen informasjon som tilhører fagskolen, eventuelt fra de(n) fagskolen har avtale med, må ikke forekomme uten skriftlig samtykke fra fagskolen.
  7. Studenten plikter uten ugrunnet opphold å varsle om kritikkverdige forhold i henhold til krav om læringsmiljø, jf. § 15 i fagskoleloven, eller dersom en mener at undervisningen ikke følger gjeldende studieplan for det studiet studenten har studierett ved.
  1. Fagskolens utdanninger ikke har obligatorisk undervisning med mindre annet er fastsatt i den enkelte studieplan, eller etter enkeltvedtak gjort for den enkelte student. Fagskolen kan helt eller delvis endre kravene og omfanget for obligatorisk undervisning og tilstedeværelsesplikt dersom dette følger av retningslinjer gitt av offentlig myndighet eller andre utenforliggende årsaker som skyldes force majeure.
  2. I utdanninger med praksis, er praksis å anse som obligatorisk undervisning. Vesentlig fravær i praksistiden kan medføre at praksis ikke blir bestått.
  3. Det forventes at studenten møter etter oppsatt timeplan og semesterplan og gir melding til utdanningens faglige ansvarlige ved uteblivelse. Følges ikke deltakelse på obligatorisk undervisning, kan studenten miste studieplassen og/eller studieretten.
  4. Lengre fravær som skyldes sykdom, ulykke, pandemier eller lignende, og som dokumenteres med legeerklæring eller dokumentasjon fra arbeidsgiver og/eller retningslinjer gitt av offentlig myndighet, kan etter skriftlig søknad til skolen gi fritak for tilstedeværelsesplikten.
  5. Et vedtak om tap av studieplass og studierett kan påklages til lokal klagenemnd i henhold til kapittel 5 i denne forskrift.

Studiekontrakten inneholder reguleringer av den enkelte students studierett, og hvor studiekontraktens betingelser er bindende ved at du aksepterer tilbudet om studieplass.

Dette betyr samtidig at du er gjort kjent med fagskolens forskrift og studiereglement, samt at du er kjent med frister for betaling av semesteravgift.

Videre at det er kjent med fagskolens regler for oppsigelse av studieplass, og hvordan en oppsigelse skal utformes og leveres, samt at en aksepterer de retningslinjer og forhold knyttet til GDPR og gjeldende personvernlovgivning, og fagskolens håndtering av dette.

Fagskolens administrasjon er saksbehandler i opptakssaker, og behandler disse i henhold til nedfelte prosedyrer og opptakskrav, og hvor assisterende rektor etter fullmakt fra fagskolens rektor fatter endelig vedtak om opptak. Det vises samtidig til forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved AOF Østfold Kapittel 2. om opptak, samt Kapittel 6 om klageadgang.

Administrasjonen vil etter fullmakt fra Styret, bestemme for hvert studieår hvilket antall studenter som kan tas opp til studier ved de ulike studiene, jfr. Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved AOF Østfold §2-1 (4). Dersom antall studenter overstiger det enkelte studiets godkjenning, skal administrasjonen samtidig vurdere undervisningspersonalets størrelse og sikre tilstrekkelig kapasitet i lokaler og infrastruktur.

Den enkelte godkjente studieplan fastsetter endelige opptakskrav for det enkelt fagskolestudium, og hvor fagskolen har egne prosedyrer for opptak til de ulike studier.

  1. Utdanninger som blir satt opp har normalt rullerende opptak. Der utdanningen er satt opp med søknadsfrist vil denne kunngjøres på fagskolens hjemmesider under den enkelte utdanning. Utdanninger med utsatt oppstartstidspunkt vil endre søknadsfristen tilsvarende.
  2. Fagskolen i denne forskrift er ansvarlig for at opptaket til fagskolens studier gjøres i henhold til lov og forskrifter. Styret har bemyndiget rektor til å fatte vedtak om opptak. Vedtaket er et enkeltvedtak og kan påklages etter bestemmelser i denne forskrift.
  3. Søkere som får tilbud om studieplass, må bekrefte studieplassen innen oppgitt frist. Dersom fagskolen ikke har mottatt bekreftelse innen oppgitt frist, vil studenten miste studieplassen.
  4. Styret bestemmer for hvert studieår hvilket antall studenter som kan tas opp ved de enkelte utdanningene innenfor rammene av NOKUTs godkjenning.
  5. For opptak til utdanningen kreves fullført og bestått videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse jf. fagskoleloven § 16.
  6. Styret kan fastsette spesielle opptakskrav til utdanninger. Nærmere informasjon om særskilte opptakskrav følger den enkelte fagskoleutdanning.
  7. En student kan maksimalt få innvilget opptak til samme studieprogram 2 ganger hvis studiet tidligere har vært påbegynt eller ikke påstartet. Rektor kan fatte vedtak om fravikelse av denne regelen. 
  8. En student kan maksimalt få innvilget 2 opptak dersom tidligere akseptert studieplass ikke er påstartet. Rektor kan fatte vedtak om fravikelse av denne regelen etter søknad.
  1. Opptak til fagskoleutdanning krever enten relevant fag- eller svennebrev, treårig yrkesfaglig opplæring eller generell studiekompetanse, jf. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring nivå 4, eller tilsvarende realkompetanse.
  2. I studieplanen for den enkelte utdanning er det beskrevet hvilket fag/svennebrev eller annen utdanning som er relevante og som kan gi rett til opptak.
  3. Realkompetansevurdering kan ikke foretas for opptak til fagskoleutdanninger der fagskolen har stilt som et opptakskrav at studenten har yrkesgodkjenning, autorisasjon eller sertifisering etter annen lovgivning. Dette vil framgå av den enkelte studieplan.
  4. Studieplanen for den enkelte utdanning kan stille spesielle opptakskrav som er relevante for fagskoleutdanningen. Med spesielle opptakskrav menes krav om bestemte fag, fagbrev, svennebrev, karakterer, poeng, opptaksprøver, arbeidserfaringer/praksis, autorisasjoner, sertifiseringer eller andre yrkesgodkjenninger.
  5. Studieplanen for den enkelte utdanning kan i tillegg stille opptakskrav om fullført og bestått fagskoleutdanning til fagskoleutdanninger. Annen fagskoleutdanning kan kun settes som opptakskrav i tilfeller der de enkelte fagskoleutdanningene er selvstendige enheter som bygger på hverandre, og det totale løpet for utdanningene som bygger på hverandre ikke overskrider to år. I særlige tilfeller kan det totale utdanningsløpet være opptil tre år, jf. forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleforskriften) § 42.
  1. Søknad om opptak skjer etter gjeldende søknadsprosedyre og retningslinjer. Søkerne må dokumentere at de oppfyller opptakskravene. Alle dokumenter som kreves for opptak må sendes fagskolen innen angitte frister. Dokumentasjon som ikke er tilgjengelig på søknadstidspunktet må ettersendes innen angitt frist.
  2. Ved mistanke om falsk dokumentasjon kan søkeren bli avkrevd å fremlegge originaldokumenter. Dersom originaldokumentene ikke fremlegges innen angitt frist, vil søkeren få søknad om opptak underkjent.
  3. Bruk av falske vitnemål eller andre falske dokumenter ved opptak til fagskolen er forbudt og forholdet anmeldes til politiet, jf. Fagskoleloven § 16 a og Fagskoleforskriften § 6. Tilsvarende gjelder for dokumenter utstedt av falske institusjoner.
  1. Søkere som ikke fyller de formelle kravene til opptak og som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan søke opptak på grunnlag av realkompetanse.
  2. Opptak på bakgrunn av realkompetanse foretas etter en vurdering av søkerens dokumentasjon og eventuelt utfyllende informasjon. Vurdering baseres på kravene til opptak på grunnlag av formell kompetanse. Nærmere bestemmelser for opptak på bakgrunn av realkompetanse, fastsettes i studieplan til den enkelte utdanning.
  3. Realkompetansen vurderes ut fra innlevert skriftlig dokumentasjon fra søkeren. Dokumentasjon kan være vitnemål, kompetansebevis, attester, tjenestebevis, kursbevis høyere relevant utdanning på bachelornivå mv.
  4. Fagtest kan benyttes der søkere mangler dokumentasjon på deler av sine kunnskaper, der dokumentasjon ikke kan fremskaffes, og i tilfeller hvor fagskoleadministrasjonen er tvil om dokumenterte kunnskaper kan likestilles med det formelle opptakskravet.
  5. Opptak på bakgrunn av realkompetanse fattes av fagskolerektor eller daglig leder etter innstilling fra kompetanserådgiver eller annen bemyndiget person.
  6. Vedtaket skal være skriftlig og meddeles søkeren. Avslag på søknad om opptak på bakgrunn av realkompetanse kan påklages i henhold til kapittel 6 i denne forskriften.
  7. Vedtak om godkjenning av realkompetanse gjelder i utgangspunktet også for senere år for det studie en er innsøkt til. Vedtaket har likevel bare gyldighet i henhold til studiet slik det gjennomføres på vurderingstidspunktet. Ved betydelige endringer i fag-, studie- eller rammeplaner, forbeholder fagskolen seg rett til å foreta ny vurdering, og eventuelt endre vedtaket. Dersom vedtaket endres, kan det endrede vedtaket påklages i henhold til kapittel 6 i denne forskriften.
  8. Søkere som tas opp på bakgrunn av realkompetanse vil etter gjennomført og bestått avsluttende eksamen ikke kunne søke autorisasjon innen helsefagene. Vitnemål fra fagskolen erstatter heller ikke et fagbrev.
  9. Krav til realkompetanse kan suppleres med relevant erfaring som blant annet pårørende, erfaringskonsulent eller fra organisasjonsliv, tillitsverv, styreverv, fritid og fritidsinteresser. Dokumentasjon på utført arbeid og tidsomfang legges ved dersom forholdene er dokumenterbare.
  10. Dokumentasjonen for relevante arbeidserfaring skal være i form av arbeidsattest eller arbeidsbekreftelse som angir start- og sluttidspunktet for arbeidsforholdet, stillingsprosenten og/ eller arbeidstimer i sum eller pr uke/ måned.  
  1. Søkere med fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifisert for opptak når den videregående opplæringen i de respektive landene gir generelt opptaksgrunnlag til tertiærutdanning tilsvarende norsk høyere yrkesfaglig utdanning.
  2. Søkere med bestått og fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak uten tilleggskrav i norsk.
  3. Søkere med utdanning fra land utenfor Norden må være vurdert og godkjent av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, jf. Fagskoleloven §7, for at den skal kunne bli vurdert ved opptak til høyere yrkesfaglig utdanning. Generell studiekompetanse fra land utenfor Norden som kan godkjennes, se GSU-liste.
  4. Ved opptak til høyere yrkesfaglig utdanning i helse- og oppvekstfag må søkere med utdanning utenfor Norden være autorisert i Norge.

1. Søkere med bestått og fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak uten tilleggskrav i norsk.

2. Søkere med fullført og bestått treårig videregående opplæring fra land utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk, såfremt den omsøkte fagskoleutdanningen ikke tilbys på et fremmedspråk. For fagskoleutdanninger hvor det kreves generell studiekompetanse, må søkere dokumentere kunnskaper i norsk på minimum nivå B2 i Europarådets referanserammeverk for språk. For andre fagskoleutdanninger fastsetter fagskolen i forskrift om søkere må dokumentere kunnskaper i norsk på minimum nivå B1 eller B2 i Europarådets referanserammeverk for språk.

3. Kunnskaper i norsk dokumenteres med én av følgende prøver:

a) Bestått norsk med 393 timer fra videregående opplæring
b) Bestått eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene
c) Bestått eksamen fra 1-årig studium i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter
d) Skriftlig test i norsk, høyere nivå («bergenstesten»), med minimum 450 poeng eller «bestått» etter ny vurderingsordning f.o.m. høsten 2009
e) Avsluttende prøve i norsk (norskprøven) med ferdigheter på minimum nivå B2 i alle delferdigheter, jf. forskrift til integreringsloven (integreringsforskriften) med endringer 1. januar 2021 § 34, samt lov om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) 6. november 2020 nr. 127 § 37.)

4. For fagskoleutdanninger der søkere må dokumentere kunnskaper i norsk på minimum nivå B1, kan disse også dokumenteres med avsluttende prøve i norsk (norskprøven) med ferdigheter på minimum nivå B1 i alle delferdigheter, jf. lov om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) 6. november 2020 nr. 127 § 37.

5. Søkere som har utdanning fra International Baccalaureate (IB), og som enten har tatt norsk A eller norsk B på minimum lavere nivå («standard level»), eller som oppfyller kravene i tredje ledd, fyller kravene til generell studiekompetanse dersom de i tillegg oppfyller ett av følgende krav:

a) oppnådd diplom fra International Baccalaureate (IB)

b) oppnådd IB-Certificate med mer enn 20 poeng og bestått i tre fag på lavere nivå («standard level») og tre fag på høyere nivå («higher level»), eller bestått to fag på lavere nivå («standard level») og fire fag på høyere nivå («higher level»). Slike søkere kan ikke ha lavere karakter enn 3. Theory of Knowledge, Creativity, Action and Service og Extended Essay må også være bestått.

6. Kravene til norskkunnskaper gjelder ikke for søkere som skal tas opp til fremmedspråklige utdanningsprogram og studenter som deltar i internasjonale utvekslingsprogram.

7. Dersom det stilles språkkrav i engelsk vil dette framkomme i den enkelte studieplan. I så fall må søkere dokumentere kunnskaper i engelsk på minimum nivå B1 eller B2 i Europarådets referanserammeverk for språk.

1. Opptak på visse vilkår ved sen fag- eller svenneprøve

a) Søkere som ikke har dokumentert fullført og bestått fag- eller svenneprøve innen fristen for å sende inn dokumentasjon, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak, kan få opptak til fagskoleutdanning dersom de kan dokumentere at de skal gjennomføre fag- eller svenneprøven i løpet av det påfølgende semesteret.

b) Søkere som har fått opptak uten bestått fag- eller svenneprøve, kan ikke reservere studieplassen jf. denne forskriften § 2-5 (2).

c) Studenter med opptak på visse vilkår som ikke oppfyller opptakskravene i løpet av første semester etter opptak, mister studieplassen og studieretten.

d) Studenter som går opp til eksamen i en utdanning de har fått opptak til på visse vilkår, får ikke denne eksamenen godkjent som bestått uten at opptakskravet er oppfylt.

e) Fagskolen vil så langt det er mulig og rimelig legge til rette for at studenten både kan gå opp til fag- eller svenneprøven i videregående opplæring og gjennomføre utdanningen det er gitt betinget opptak til. Dersom fagskolen ikke finner å kunne legge til rette på denne måten, skal studenten få forlenget opptaket på visse vilkår til neste gang det blir arrangert utsatt eksamen i det aktuelle faget i videregående opplæring.

2. Opptak på visse vilkår

a) Søkere som på grunn av spesielle omstendigheter ikke kan avlegge eksamen i videregående opplæring, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak til fagskoler som er omfattet av denne forskriften, kan få opptak til fagskoleutdanning dersom følgende vilkår er oppfylt:

i) søkeren består eksamen i ett eller flere fag i videregående opplæring i løpet av første semester etter opptak

ii) søkeren har standpunktkarakteren 2 eller bedre i faget

iii) ikke allerede har avsluttende vurdering i faget, og

iv) oppfyller fastsatte karakterkrav når eksamen er avlagt.

b) Med spesielle omstendigheter menes sykdom, ulykker eller dødsfall i nær familie. Fagskolen kan gi betinget opptak på grunn av andre spesielle omstendigheter.

c) Søkeren som har fått opptak på visse vilkår, kan ikke få reservert studieplass til senere opptak.

d) Studenter med opptak på visse vilkår som ikke oppfyller opptakskravene innen den fastsatte fristen, mister studieplassen og studieretten.

e) Studenter som går opp til eksamen i en utdanning de har fått opptak til på visse vilkår, får ikke denne eksamen godkjent som bestått uten at opptakskravet er oppfylt.

f) Der fagskolen gir et betinget opptak etter (2), skal det så langt det er mulig og rimelig, legges til rette for at studenten både kan gå opp til utsatt eksamen i videregående opplæring og gjennomføre utdanningen det er gitt betinget opptak til. Dersom fagskolen ikke finner å kunne legge til rette på denne måten, skal studenten få forlenget opptaket på visse vilkår til neste gang det blir arrangert utsatt eksamen i det aktuelle faget i videregående opplæring.

3. Reservasjon av studieplass

a) Søkere som har fått opptak ved fagskolen, kan etter søknad få inntil to års utsettelse av studiestart ved sykdom, svangerskap/barsel, verneplikt eller andre tungtveiende grunner. Dette betinger at fagskolen setter opp det gjeldende studietilbud innen fristen.

b) Søknad med dokumentasjon skal sendes til fagskolen innen tre uker fra tilbudet om studieplass ble mottatt.

1. Krav til politiattest

a) Fagskolen krever politiattest fra studenter i utdanninger hvor studenter kan komme i kontakt med mindreårige som del av klinisk undervisning eller praksisopplæring. Dette gjelder kun studenter som skal utføre oppgaver som innebærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige jf. fagskoleloven § 27, fagskoleforskriften § 19 og politiregisterloven § 39.
b)Hvis det er gitt særlige regler om politiattest for et yrke, gjelder disse tilsvarende for studenter som deltar i praksisopplæring eller klinisk undervisning.
c) Et eventuelt krav til politiattest framkommer av den enkelte studieplan. Informasjon om dette vil også fremkomme i opptaksbrevet.
d) Fagskolen kan utestenge studenter fra praksisstudier eller klinisk undervisning dersom studenten er siktet, tiltalt eller dømt for forhold omtalt i politiregisterloven § 39 første ledd, jf. fagskoleloven § 27. Et slikt vedtak fattes av lokal klagenemnd og kan påklages jf. kapittel 9.
e) Studenten skal levere politiattesten elektronisk, jf. fagskoleforskriften § 4 femte ledd.
f) Søkerne må selv innhente og formidle politiattesten til fagskolen, jf. fagskoleforskriften § 4 femte ledd.

2. Tidspunktet for fremleggelse av politiattest

a) Alle søkere som får tilbud om plass ved utdanninger med krav om politiattest, jf. §§ 4-1 første ledd, skal sende politiattest til fagskolen innen fire uker fra tilbudet kommer frem.
b) Politiattesten må ikke være eldre enn tre måneder på tidspunktet for fremleggelse av attesten jf. første ledd.

3. Til utdanninger med krav om politiattest skal søkere, sammen med melding om at de tar imot tilbud om studieplass, bekrefte at de kjenner regelverket om politiattest, og at de innen fristen vil levere attest som er relevant for opptak til vedkommende utdanning, jf. §2-6 (1).

4. Fornyet vandelskontroll kan foretas i samsvar med politiregisterloven § 43.

5. Behandling av politiattest med merknad

a) Søkeren eller studenten skal bidra til å opplyse saken ved å fremlegge dokumentasjon om forhold som ligger til grunn for merknader på politiattesten. Søker eller student som ikke fremlegger slik dokumentasjon, har ikke rett til å delta i klinisk undervisning eller praksisopplæring ved den aktuelle utdanningen.
b) Fagskolen skal snarest mulig og senest innen ti dager etter at all dokumentasjon i saken foreligger, fremlegge politiattesten til den lokale klagenemnda, jf. fagskoleloven § 27 femte ledd. Med politiattesten skal det følge en oversikt over innhold og veiledning i den kliniske undervisningen eller praksisstudiene og en begrunnet uttalelse om hvorvidt studenten bør utelukkes fra å delta i denne. Studenten skal samtidig få kopi av fagskolens uttalelse til lokal klagenemnd med vedlegg, og gis fjorten dagers frist til å uttale seg.
c) Saken skal behandles snarest mulig, og senest innen fire uker etter at den er mottatt av den lokale klagenemnda. Studenten har ikke rett til å delta i klinisk undervisning eller praksisstudier før det er fattet vedtak i saken.
d) Den lokale klagenemnda skal vurdere om hensynet til pasienter, brukere, barnehagebarn, elever eller andre sårbare grupper skal føre til at studenten utestenges fra klinisk undervisning eller praksisstudier.
e) Den lokale klagenemnda kan innkalle studenten til møte dersom det er nødvendig for å få saken tilfredsstillende opplyst.
f) Nasjonal klagenemnd for fagskoleutdanning er klageinstans.
g) Politiattesten skal oppbevares i samsvar med politiregisterforskriften § 37-2.

6. Følger av at politiattest ikke fremlegges

a) Den som ikke fremlegger politiattest i henhold til reglene i denne forskriften, har ikke rett til å delta i klinisk undervisning eller praksisopplæring.
b) Det kan gjøres unntak fra første ledd dersom årsaken til at søkeren eller studenten ikke fremlegger politiattest ligger utenfor vedkommende kontroll.

7. Følger av at studenten ikke kan delta i praksisopplæring eller klinisk undervisning: Studenter som ikke kan delta i obligatorisk praksisopplæring eller klinisk undervisning etter fagskoleloven § 27 eller denne forskrift § 2-6 (5) får ikke vitnemål for fullført grad eller utdanning.

1. Godskriving av emner:

a) En student kan søke om å få godskriving av beståtte emner fra andre akkrediterte høyere yrkesfaglige utdanninger som oppfyller de faglige kravene for emnet eller emnene det søkes om godkjenning for. Utgangspunktet for vurderinger om godskriving skal være læringsutbyttebeskrivelsene for det aktuelle emnet med samme antall studiepoeng i det beståtte emnet, som det emnet det søkes om godskriving for.
b) Det skal ikke gis dobbel uttelling for samme faginnhold. I vitnemålet vil det gis uttelling i form av studiepoeng for emner som er godskrevet, men det vil være en henvisning til utdanningen hvor studenten tidligere har bestått emne.
c) Studenter kan søke om fritak for deler av utdanningen på grunnlag av dokumentert oppnådd likeverdig kompetanse. Dette kan være ved tilsvarende emner på et høyere nivå enn fagskole, eller basert på realkompetanse. Fritak på bakgrunn av realkompetanse må baseres på en faglig vurdering av om søkerens bakgrunn, fra arbeidsliv, frivillig sektor, utdanning og/eller annet, dvs. formell, ikke-formell og uformell kompetanse, samlet kan gi grunnlag for fritak.
d) Det kan ikke søkes om godskriving eller fritak for praksis, emnet hovedprosjekt eller underliggende temaer i emnene.

2. Prosedyre ved vurdering av godskriving og fritak:

a) Søknad om godskriving eller fritak må inneholde nødvendig dokumentasjon av omfang og innhold i emnet som studenten ønsker godskrevet. Eksempler på dokumentasjon er vitnemål, kompetansebevis, attester, studieplan med mer.
b) Søknad om godkjenning av godskriving eller fritak kan først skje etter at søker har bekreftet studieplassen og må framsettes skriftlig innen 1 måned etter studiestart og må inneholde nødvendig dokumentasjon.
c) Fagskolerektor fatter vedtak om godskriving og fritak. Avgjørelsen kan påklages til lokal klagenemnd i henhold til kapittel 5 i denne forskrift.

1. Dersom studietilbudet kunngjøres med at man benytter rullerende opptak, vil kvalifiserte søkere tas opp til studiet fortløpende.

2. Dersom studietilbudet kunngjøres med søknadsfrist, vil opptak til fagskoleutdanning på grunnlag av kvalifisering og rangering, foretas rangering ved utregning av poeng.

a) Grunnlaget for rangering er karakterene fra den dokumentasjonen som kvalifiserer søkeren for en fagskoleutdanning og annen dokumentasjon som gir tilleggspoeng, jf. fagskoleforskriften § 15.
b)Søkere med høy poengsum skal rangeres foran søkere med lav poengsum. Søkere med lik poengsum skal rangeres etter alder, eldre søkere går foran yngre søkere.
c) Hvis det er ledige studieplasser etter at det ordinære opptaket er gjennomført, vil fagskolen tilby disse studieplassene til kvalifiserte søkere. Søknader om opptak til slike ledige studieplasser behandles i den rekkefølgen de mottas, uavhengig av rangeringsbestemmelsene §2-10 femte og sjette ledd.
d) Hvis det er venteliste etter at det ordinære opptaket er gjennomført, og fagskolen får ledige studieplasser etter studiestart, skal fagskolen tilby eventuelle ledige studieplasser til søkerne som står på venteliste. Ti dager etter studiestart kan fagskolen tilby resterende studieplasser til kvalifiserte søkere uten hensyn til rangeringsbestemmelsene.

3. Poengberegning ved rangering av søkere

a) Alle fag med tallkarakterer som inngår i kvalifikasjonsgrunnlaget er med i beregningen av karakterpoeng. Karakterpoeng er gjennomsnitt av alle tallkarakterer, med to desimaler, multiplisert med 10.
b) For fag- eller svennebrev som inngår i kvalifikasjonsgrunnlaget, gis søkere følgende ekstra poeng:

 i) et fag- eller svennebrev gir 10 poeng. For søkere med to fagbrev,  gir det andre fagbrevet 5 poeng. Dette omfatter også utdanninger som i  dag fører til fag- eller svennebrev, men som i tidligere struktur ble avsluttet med yrkesfaglig eksamen og dokumentert med vitnemål.
ii) hvert fag- eller svennebrev med resultatet meget godt bestått gir ytterligere 5 poeng for det første fag- eller svennebrevet og 2 poeng for det andre.

c) Relevant yrkespraksis gir 1 poeng pr. 6. måned i tilsvarende 100 prosent stilling. Læretid og yrkespraksis som inngår i grunnlaget for å gå opp til fag- eller svenneprøve som praksiskandidat gir ikke poeng. Det kan gis inntil 10 poeng for relevant yrkespraksis.

4. Karakterforbedringer: Ved beregning av karakterpoeng skal karakterforbedringer erstatte tidligere karakter(er) i samme fag.

5. Rangering av søkere som ikke kan poengberegnes

a) Kvalifiserte søkere som ikke kan poengberegnes, må rangeres i forhold til poengberegnede søkere ved hjelp av en individuell skjønnsmessig vurdering. Fagskolen fastsetter selv skjønnskriteriene. For å få tilbud om opptak kreves det likeverdige ferdigheter og kunnskaper med søkere som får tilbud om opptak etter rangering på grunnlag av poengberegning.
b) I vurderingen skal fagskolen legge vekt på søkerens reelle kvalifikasjoner for studiet, herunder søkerens norskkunnskaper.

6. Rangering på grunnlag av opptaksprøve: Søkere til fagskoleutdanninger som har opptaksprøve som spesielt opptakskrav, skal rangeres på grunnlag av §§ 2-9 (2) til § 2-9 (5) og opptaksprøven. Fagskolen fastsetter i studieplanen hvor stor vekt opptaksprøven skal tillegges.

Studentene plikter å sette seg inn i eksamensreglementet. Manglende kjennskap til reglene kan ikke påberopes som unnskyldning for regelbrudd.         

Vurderingsformer, vekting og omfang av prøver og oppgaver skal være angitt i de aktuelle fag- eller studieplaner. Fagskolen kan, dersom særskilte forhold tilsier det beslutte alternativ eksamensform etter retningslinjer for gjeldende forskrift ved fagskolen.

Faglærer fastsetter hva som er tillatte hjelpemidler ved obligatorisk emne/modul oppgave/-prøve. Dette skal opplyses ved emnestart, og dessuten skriftlig ved starten av oppgaven/prøven.

Under følger innledende bestemmelser som utfyller retningslinjer gitt i gjeldende forskrift til fagskolen:

a)     Oppmelding til og gjennomføring av eksamen

i. Oppgaver og prøver som inngår i vurderingen, skal være gjennomført innen utgangen av det semester undervisningen i emnet avsluttes. Assisterende rektor i samråd med fagansvarlig for studiet kan gjøre unntak fra dette.

ii. For ordinære eksamener skal plan for gjennomføring av de oppgaver og prøver som medregnes ved karakterfastsettelsen, være kunngjort ved starten av det semester de skal gjennomføres i. Ved unntaksvedtak etter punkt i), skal planen foreligge i starten av det semesteret undervisningen i emnet avsluttes. Plan for obligatoriske oppgaveinnleveringer som ikke medregnes i karakteren, skal bekjentgjøres gjennom forelesningsplaner eller på annen hensiktsmessig måte. Det kan tas forbehold om endringer.

iii. Oppmelding til eksamen skjer vanligvis automatisk i forhold til den fag- eller studieplan en student er opptatt til. Ved eksamener og prøver hvor ikke oppmelding skjer automatisk, er studenten selv ansvarlig for å melde seg opp innen fastsatte frister. Fagansvarlig har plikt til å informere studentene om dette. For utsatt og ekstraordinær prøve fastsetter assisterende rektor frist for oppmelding.

iv. Senest tre uker før eventuell sluttprøve starter, legges det ut oversikt over hvilke emner den enkelte student er meldt opp til eksamen i. For andre prøver legges slik oversikt ut senest 1 uke før prøvedato. Den enkelte student er selv ansvarlig for å kontrollere at eksamensoppmeldingen er korrekt, og vedkommende må melde fra om eventuelle feil senest 48 timer før prøvestart. Studenten er selv ansvarlig for å holde seg orientert om tid og sted for prøver.

v. En eksamenskandidat har anledning til å trekke seg fra prøve, muntlig høring eller oppgave som inngår i vurderingen. Dette skal skje senest en uke før prøven/leveringsfristen. Trekker kandidaten seg fra en prøve eller oppgave som er vilkår for å gå opp til senere prøver eller sluttprøve, anses kandidaten å ha trukket seg også fra de gjenværende deler av eksamen. Trekker kandidaten seg etter fastsatt frist, eller møter kandidaten ikke opp til prøven eller unnlater å levere/gjennomføre oppgaven, teller det som et forsøk. Det gis unntak fra dette hvis studenten har gyldig grunn til ikke å avlegge eksamen.

b)     Særskilt om selve eksamen, fag- og prosjektoppgaver

i. Der obligatoriske oppgaver, prosjekt- eller fordypningsoppgaver eller andre innleveringsoppgaver som inngår i sluttvurderingen for emnet/studiet, gjelder de frister som er angitt for den enkelte innleveringen.

a. Innen 2 (to) uker før eksamen vil skolens administrasjon informere studentene på hvilket tidspunkt de får tilgang til eksamensoppgaven/prosjektet, samt hvor de får tilgang til selve eksamensoppgaven/prosjektet. Skolens administrasjon vil samtidig gi beskjed om hvor, hvordan og når besvarelsen skal leveres.

b. Slike oppgaver skal leveres via skolens læringsplattform med mindre annet er angitt i retningslinjer gitt for den enkelte innlevering.

ii. Der det er lagt opp til fysisk eksamensgjennomføring, skriftlig eller muntlig, gjelder følgende retningslinjer:

a. Alle må møte senest 15 min. før eksamen starter. Møter en student for sent til eksamen, skal vedkommende henvende seg til eksamensinspektøren og forklare grunnen. Hvis ingen andre studenter har forlatt lokalet, kan studenten få utlevert eksamensoppgaven. Studenter som møter for sent, må likevel levere besvarelsen senest ved den ordinære eksamenstidens slutt. En student som møter etter at en annen har forlatt eksamenslokalet, kan ikke gis adgang til å delta på eksamen. Nektes studenten adgang til å delta, regnes studenten som ikke møtt.

b. Eksamen for deltidsstudier vil normalt avholdes på dagtid.

c. Eksamenstiden i klokketimer er påført alle eksamensoppgaver. Ved alle skriftlige eksamener får studentene et tillegg på 15 min. til avslutning og innlevering.

d. Hver student noterer sitt eksamensnummer på eksamensbesvarelsen. Studenten må ikke merke noe av det som skal leveres inn på en slik måte at sensor kan identifisere studenten.

e. Student må signere på et signaturskjema før eksamen starter og ved innlevering av besvarelsen. Gyldig legitimasjon må medbringes.

f. Tillatte hjelpemidler kontrolleres av eksamensinspektøren. Andre bøker eller notater legges foran i lokalet. Dette gjelder også mobiltelefoner og annet elektronisk utstyr. Studenten må selv sørge for å medbringe hjelpemidlene, skolen har ikke hjelpemidler til utlån. Lån av skrivesaker eller hjelpemidler direkte mellom studentene er ikke tillatt.

g. Det skal være fullstendig ro i eksamenslokalet etter at eksamensoppgaven er delt ut – helt til siste besvarelse er levert inn. Studentene må ikke snakke sammen eller ha annen forbindelse med hverandre eller utenforstående under eksamen. De skal henvende seg til eksamensinspektøren i fall de har noe å spørre om. Studentene kan forlate eksamenslokalet sammen med en eksamensinspektør.

h. Studenten skal kontrollere at han/hun mottar riktig eksamensoppgave, og at oppgaven består av det antall sider som er påført oppgavens forside.

i. Eksamensinspektøren varsler når det er 1 (en) time igjen av eksamenstiden. Beskjed gis også når det er 15 min. igjen av eksamenstiden.

j. Kladd blir ikke vurdert av sensor.

k. Nettstudenter som er bosatt langt fra studiestedet, eller av andre dokumenterbare grunner ikke kan møte ved en av skolens studiesteder, kan søke om å få gjennomføre eksamen nærmere hjemstedet. Studenten må selv ordne egnet eksamenssted, og få dette godkjent av skolens eksamenskoordinator. Eksamen skal gjennomføres på samme tidspunkt som ved skolens studiesteder. Eksempler på egnede eksamenssteder er bibliotek, skoler, kurssenter, lensmannskontorer, o.l. Studenten er selv ansvarlig for å dekke alle utgifter overfor tredjepart ved en slik eksamensgjennomføring. Studenten skal sende skolens administrasjon opplysninger om eksamenssted og kontaktperson/eksamensvakt senest 2 uker før eksamensgjennomføringen for å sikre tid til oversendelse av oppgave.

l. Ved muntlige eksamener utarbeides det egne retningslinjer i tråd med retningslinjer for gjennomføring av skriftlige eksamener tilpasset emnet studenten skal eksamineres i. I tillegg presiseres følgende;

m. Det skal ikke gjennomføres eksamen på mandager og første dag etter helligdag/høytidsdag.

n. 48 timer før eksamen skal studenten få vite hvilket fag han eller hun er kommet opp i. Helgedager og helligdager telles ikke med.

o. 24 timer før eksamen begynner forberedelsedelen for studenten. Studenten skal få utdelt et tema eller en problemstilling. Ut fra det skal studenten forberede en presentasjon, som han eller hun presenterer under eksamen. Studenten skal ikke få vite hvilke spørsmål og problemstillinger han eller hun skal få på eksamensdagen. Forberedelsen skal hjelpe studentene til å se sammenhengen mellom temaet eller problemstillingen for eksamen og læreplanen.

p. Det skal alltid være to sensorer. Minst én av sensorene skal være ekstern, altså ikke jobbe på skolen som gjennomfører eksamen. Den andre sensoren er som oftest faglæreren til eleven.

q. Eksamen bør vare inntil 30 minutter for hver elev, og gjennomføres slik:

r. Studenten presenterer temaet eller problemstillingen (bør ikke utgjøre mer enn 1/3 av tiden).

s. Sensorene bruker presentasjonen som et utgangspunkt for en fagsamtale med studenten (bør utgjøre minst 2/3 av tiden).

t. Det eneste hjelpemidlet studenten kan ha med på eksamen, er egne notater knyttet til den forberedte presentasjonen. Notatene inkluderer relevante hjelpemidler eller verktøy for å holde presentasjonen.

c)     Mappevurdering

i. Alle obligatoriske oppgaver må leveres innen gitt frist for å kunne motta tilbakemelding og veiledning på oppgaven.

ii. Hvis ikke fullstendig mappe er levert til summativ vurdering vurderes mappen til ”ikke godkjent”. Se reglementets § 3-8 Kontinuasjonseksamen.

iii. Oppgavebesvarelser kan bearbeides og forbedres helt frem til summativ vurdering ved slutten av semesteret.

iv. Mappeinnhold og formelle krav om utforming av mappen spesifiseres i et eget informasjonsskriv (mappekrav) tilknyttet det enkelte utdanningstilbud.

v. Ved sykemelding eller annen relevant erklæring, eller hvis vurderingsmappen ikke er godkjent, kan studenten kontinuere (inntil 2 ganger). Kontakt administrasjonen for nærmere informasjon om tidspunktene for dette. Kontinuasjon kan gjennomføres mot en avgift. Søknad sendes til administrasjonen på eget skjema.

vi. Dersom studenten ønsker å klage over karaktersetting og/eller klage på formelle feil ved summativ vurdering, må dette skje skriftlig innen 3 (tre) uker etter offentliggjøring av karakter. Søknad sendes til administrasjonen på eget skjema. Klagen behandles av ny sensor og gir ny karakter som enten er den samme, bedre eller dårligere enn den opprinnelige. Studenten kan ikke påklage den nye karakteren.

vii. For å få utstedt vitnemål, må studenten ha fått godkjent mappene fra alle semestrene i utdanningen.

  1. Fagskolen vil sørge for at studentenes kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse blir prøvd og vurdert på en upartisk og betryggende måte. Vurderingen skal sikre det faglige nivået ved vedkommende utdanning. Det skal være ekstern evaluering av vurderingen eller vurderingsordningene.
  2. Forskriften gjelder for alle eksamener ved fagskoleutdanninger i fagskolen og omfatter alle vurderinger som inngår i grunnlaget for en karakter. Det fremgår av studieplanen hvilke eksamens- og vurderingsformer som benyttes i hver enkelt utdanning.
  3. Skolen kan i reglement fastsette utfyllende bestemmelser om eksamens- og vurderingsordninger.

1. Vurderingsformer, vekting og omfang av prøver og oppgaver er angitt i den aktuelle studieplanen. Individuelle vurderinger skal normalt utgjøre minst halvparten av vurderingene.

2. Det kan benyttes følgende vurderingsformer:

a) Skriftlig individuell prøve under tilsyn, obligatorisk og/eller eksamen
b) Muntlig individuell prøve (eksaminasjon)
c) Muntlig prøve (eksaminasjon) i grupper, knyttet til gjennomførte oppgaver
d) Skriftlig individuell oppgave uten tilsyn (hjemmeoppgave), obligatorisk og/eller eksamen
e) Skriftlig gruppeoppgave, Fag- og prosjektoppgaver, obligatorisk og/eller eksamen
f) Ferdighetstester
g) Praktiske øvelser og arbeid
h) Framføring/framsyning/utstilling
i) Utført laboratorie-/prosjekt-/praksis-/seminararbeid, dokumentert ved rapport og/eller presentasjon
j) Mappevurdering
k) Digital eksamen, herunder nettvurdering og netteksamen
l) Sammensatt vurdering, som kan bestå av en kombinasjon av ovennevnte vurderinger

1. Vurderingsuttrykket ved avsluttende vurdering, eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering vil være bestått eller ikke bestått, eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og med F for ikke bestått, og bestått/ikke bestått (B/IB).

2. Det skal fremgå av studieplanen hvilket karaktersystem som benyttes for det enkelte emne/fag.

3. Det er læringsutbyttebeskrivelsene, beskrevet i den enkelte studieplan, som skal måles når karakterer fastsettes.

4. Karakterskalaen A til F anvendes ved hjelp av følgende vurderingskriterier:

A - Fremragende        Fremragende prestasjoner som klart utmerker seg.  Studenten viser helhetlig innsikt, kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

B - Meget godt            Meget god prestasjon. Studenten viser solid innsikt, kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

C - God                       Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god innsikt, kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

D - Nokså god            En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler.  Studenten viser nokså god innsikt, kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

E - Tilstrekkelig           Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser tilstrekkelig innsikt, kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

F - Ikke bestått            Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser manglende innsikt og sammenheng, kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

Bestått/Ikke bestått     Ved bruk av en ugradert karakterskala med ”bestått”/”ikke bestått”, kreves det prestasjoner som tilsvarer karakteren E eller bedre for å oppnå ”bestått” i faget. Skillet mellom ”bestått” og ”ikke bestått” fremgår dermed av skillet mellom karakteren E og F.

 5. Om sensur:

a) Eksamenskarakterene skal gjøres tilgjengelig for studentene, senest 20 virkedager etter avholdt eksamen. Styret selv skal fatte vedtak om lengre frist dersom det ikke er mulig å skaffe kvalifisert sensor innen denne fristen. Etter fullført og bestått utdanning vil vitnemål bli sendt hjem til studenten. Ved klage vil vitnemålet bli sendt studenten på samme måte, så snart klagebehandling er endelig avsluttet.

b) Fagskolen er ansvarlig for at det oppnevnes sensor(er) etter fullmakt fra styret ved sensur av arbeid som inngår i grunnlaget for karakter på vitnemålet.

c) For å ivareta habilitet, yrkesrelevants og vurderingens egnethet skal det benyttes to sensorer, hvorav en ekstern, alternativt to eksterne sensorer ved bedømmelse av studentenes prestasjoner i eksamen.

d) Ekstern sensor kan ikke være ansatt ved fagskolen eller ha hatt undervisning eller veiledning ved fagskolen inneværende termin.

e) Ekstern sensor skal ha relevant utdanning og/eller yrkeserfaring innen det aktuelle fagområdet.

f) Sensur av eksamen fastsettes i fellesskap av intern og ekstern sensor, alternativt to eksterne sensorer. Dersom det ikke er enighet om en karakter ved bruk av intern og ekstern sensor, skal ekstern sensors vurdering vektlegges. Ved bruk av to eksterne sensorer skal det på forhånd avtales hvilken sensors vurdering som skal vektlegges.

g) Styret kan fastsette utfyllende retningslinjer for sensurering. Fagskolen har fastsatt utfyllende retningslinjer for sensurering i fagskolens kvalitetssystem og studie.

6. Studenten er selv ansvarlig for å holde seg orientert om eksamens- og prøveresultater gjennom skoleåret.

7. Skolen dokumenterer fullført og bestått fagskoleutdanning med vitnemål. Utstedelse av vitnemål forutsetter at studieavgiften er betalt i sin helhet. Skolen utsteder kun ett vitnemål til hver student. Det vil påløpe avgift ved bestilling av nytt vitnemål (duplikat).

8. Vitnemålet skal dokumentere:

a) Hvilken fagskole som har utstedt vitnemålet

b) Det overordnede læringsutbyttet

c) Emner og eventuell praksis

d) NKR-nivå og kvalifikasjonen som oppnås (fagskole 1 eller fagskole 2)

e) Karaktersystemet som benyttes (karakterskala (A-F) eller bestått/ikke bestått (B/IB))

f) Omfang

g) Karakter(er)

 9. Styret kan dersom ekstraordinære utenforliggende årsaker og/eller pålegg av offentlige myndigheter vedta endring av eksamensform og omfang, eller velge alternative vurderingsformer for å vurdere studentens samlede læringsutbytte.

Studenten har rett til å avlegge avsluttende eksamen når hun/han har:

a) Signert/bekreftet studieavtale

b) bestått alle obligatoriske arbeidskrav

c) betalt studieavgift på utdanninger som ikke har offentlig finansiering

d) betalt semesteravgift.

e) Dersom en student har påklaget et vedtak om tap av eksamensrett kan en likevel velge å gå opp til eksamen i emnet. Dersom studenten ikke får medhold i sin klage, blir eksamen annullert.

  1. Eksamenstidspunkt publiseres på skolens nettside eller læringsplattform i forkant av hver studiestart, og senest 3 (tre) uker i forveien når eksamen finner sted. Publisering på nettside og læringsplattform ansees også som skriftlig kunngjøring. Studenten må bekrefte å ha lest eksamensinformasjon lagt ut på fagskolens læringsplattform. Denne bekreftelsen er å anse som oppmelding til eksamen.
  2. Studenter er automatisk påmeldt de eksamener og prøver som fremgår av studieplanen.
  3. Studenter som ikke ønsker å ta en eksamen de er oppmeldt til, må selv melde seg av eksamen innen fastsatte frister. En student som trekker seg under eksamen uten lovlig grunn jf. forskriften § 3-7, eller unnlater å møte uten å ha meldt seg av eksamen innen fastsatte frister, betraktes som å ha fremstilt seg til eksamen
  1. En student som av medisinske eller andre grunner har behov for spesiell tilrettelegging ved gjennomføring av eksamen, må søke om dette senest fire uker før eksamen. Dersom det oppstår akutte behov, kan det gjøres unntak fra søknadsfristen. Søknader om tilrettelegging av eksamen behandles av rektor.
  2. Søknaden må inneholde dokumentasjon fra sakkyndig instans (f.eks. lege, logoped, psykolog) og begrunnelse for/beskrivelse av behovet for særordning i eksamenssituasjonen. Det skal normalt søkes for hver eksamensperiode, men dersom grunnlaget for særordningen er av permanent karakter, kan det gjøres unntak fra dette.
  3. Særordninger kan f.eks. være spesiell fysisk tilrettelegging, være eget eksamenslokale, bruk av særskilte hjelpemidler, skrivehjelp, muntlig eksamen i stedet for skriftlig, høytlesing av oppgaven, høytlesing av besvarelsen for korrektur, ekstra pauser med mulighet for å hvile, ammepauser og/eller utvidet tid til eksamen, eller i spesielle tilfeller alternativ eksamensform.
  4. Særordninger skal være slik at eksamensprestasjonen vurderes etter vanlige faglige kriterier.
  5. Ved skriftlig eksamen med tilsyn kan det gis utvidet tid, maksimalt 1 time. Eksamen uten tilsyn vurderes særskilt, dog maksimalt 48 timer tillegg i tid.
  6. Særordningene skal likevel være slik at eksamensbesvarelsen/presentasjonen vurderes etter vanlige, faglige kriterier.
  7. Vedtak om tilrettelegging i forbindelse med eksamen er enkeltvedtak. Vedtaket kan påklages i samsvar med fagskoleloven § 22 og Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker § 28. Klagefristen er tre uker fra vedkommende ble underrettet om vedtaket, jf. Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker § 29. Se også forskriftens kapittel 5. Klageinstans er lokal klagenemnd oppnevnt av styret.
  1. Fravær fra eksamen grunnet sykdom skal dokumenteres med sykemelding fra person eller instans med sykemeldingsrett. Andre grunner som hindrer studenten fra å møte, som eksempelvis alvorlig sykdom eller død i familien, må også kunne dokumenteres. Dersom fraværet ikke dokumenteres ansees studenten å ha fremstilt seg til eksamen. Fravær som dokumenteres ansees som gyldig fravær.
  2. Blir studenten syk under eksamen, kan hun/han forlate lokalet. Sykemeldingsskjema og legeerklæring må sendes skolen innen 48 timer for at eksamen ikke skal telle som et eksamensforsøk.
  3. Uteblivelse uten gyldig grunn i henhold til ledd 1 og 2 gir karakteren ikke bestått. Studenten kan først framstille seg til ny eksamen ved neste ordinære eksamen.
  4. Vedtak om godkjent fravær gjøres av fagskolerektor. Vedtaket skal være skriftlig og begrunnet. Vedtaket kan påklages jf. denne forskriftens kapittel 5.
  1. Student som har gyldig fravær fra eksamen jf. forskriftens § 3-7, må selv melde seg opp til ny eksamen innen to kalenderår etter ordinær eksamen. Studenter som har strøket på eksamen eller som ønsker å forbedre sin karakter, kan ta kontinuasjonseksamen. Kontinuasjonseksamen avlegges mot eksamensavgift. Studenter som har gyldig fravær fra eksamen, kan gjennomføre eksamen uten avgift.
  2. Kontinuasjon gjennomføres i all hovedsak samtidig med neste ordinære eksamen i faget/emnet. I de tilfeller hvor studentene må levere ny emneoppgave for å komme videre i utdanningsløpet, kan det gjøres unntak.
  3. I de tilfeller hvor det foretas endringer i faginnhold eller fagsammensetning, vil det bli gitt anledning til å kontinuere en gang etter gammel ordning. For øvrig kan en eksamen kontinueres inntil to ganger. En student har rett til å avlegge kontinuasjonseksamen inntil 2 (to) ganger mot en avgift som fastsettes av fagskolen.
  4. En student som pga. gyldig fravær ikke har utført eller levert obligatoriske arbeidskrav som teller med i emnekarakteren får en ny mulighet til å utføre/levere arbeidskravet slik at emnet kan fullføres på normert tid.
  5. En student som pga. gyldig fravær ikke har utført eller levert obligatoriske arbeidskrav for å kunne gå opp til eksamen får en ny mulighet til å utføre/levere emneoppgavene slik at de kan fullføre på normert tid.
  6. Ordningen i femte og sjette punkt gjelder også for studenter som har fått arbeidskravet bedømt til «ikke bestått» eller til bokstavkarakteren F.
  7. Når kontinuasjon skal gjennomføres er studenten selv ansvarlig for å sette seg inn i den til enhver tid gjeldende utdanningsplan (pensumlitteratur, vurderingsform, tillatte hjelpemidler osv.).
  1. Studenten har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen. Studenten må fremsette krav om begrunnelse en uke fra karakteren ble kunngjort. Krav om begrunnelse for karakter sendes skolens administrasjon.
  2. Ved muntlig eksamen må studenten be om begrunnelse umiddelbart etter at karakteren er meddelt.
  3. Sensor skal normalt gi begrunnelsen innen to uker etter at studenten har bedt om denne. I begrunnelsen skal sensor gjøre rede for de generelle prinsippene som er lagt til grunn for bedømmelsen, samt den konkrete bedømmelsen av studentens prestasjon. Sensor kan velge om begrunnelsen gis skriftlig eller muntlig.
  4. Studenten har rett til å klage på karakterfastsettelsen. Klage på karakterfastsettelsen skal sendes til skolens administrasjon senest tre uker etter at karakteren er gjort kjent for studenten, eller tre uker etter at studenten har mottatt begrunnelse for karakteren. Studenten har ikke klagerett på karakter satt på muntlig eksamen. Det samme gjelder annen bedømmelse som på grunn av prøvens art ikke lar seg etterprøve.
  5. Dersom karakteren er fastsatt på bakgrunn av både skriftlig og muntlig prøve eller eksamen, og den skriftlige prøven blir endret, holdes ny muntlig eksamen for fastsettelse av endelig karakter.
  6. Ved klage på karakteren oppnevner skolen ny(e) sensor(er).
  7. Den eller de nye sensorene skal ikke gjøres kjent med hvilken karakter besvarelsen ble gitt ved ordinær sensur. Den eller de nye sensorene setter den endelige karakteren. Karakterene fra fornyet sensur er endelige og kan ikke påklages. Resultatet av den nye sensuren sendes studenten skriftlig.

1. Handlinger eller forhold som tar sikte på å gi studenten, eller en medstudent, et uberettiget fortrinn regnes som fusk. Det samme gjelder for handlinger som medfører at studentens, eller en medstudents kunnskaper eller ferdigheter ikke blir prøvd og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte.

2. Eksempler på fusk er:

a) Tilgang til urettmessige hjelpemidler under eksamen eller prøve
b) Innlevere en besvarelse som helt eller delvis er utarbeidet av en annen person.
c) Levere en besvarelse som helt eller delvis er brukt av studenten ved en tidligere eksamen eller prøve.
d) Levere arbeid av praktisk eller kunstnerisk art som er laget av andre enn studenten selv.
e) Gjengi/sitere lærebøker, andre fagbøker, andres oppgaver, stoff som er hentet fra internett osv. som er fremstilt uten kildehenvisning og uten klar markering av at dette er gjengivelse/sitater.

3. Ved skriftlig eksamen i skolens eller andre godkjente lokaler vil fusk eller forsøk på fusk medføre at eksamensinspektøren sender en skriftlig rapport til skolens administrasjon.

4. Dersom studenten har fusket eller har forsøkt å fuske, kan eksamen annulleres og/eller studenten kan utestenges i inntil ett år.

5. Det er skolens styre gjennom lokal klagenemd som kan fatte vedtak om annullering av eksamen eller utestengning av studenten. Studenten har rett til å uttale seg før vedtak fattes.

6. Vedtak som nevnt i punkt 5, kan påklages til Nasjonalt klageorgan for fagskoleutdanning.

Hva betyr det å være skikket til et yrke?

Fagskolene skal i henhold til fagskoleloven § 26 foreta skikkethetsvurdering av studenter som gjennom sin utdanning eller fremtidig yrkesutøvelse er i kontakt med barn, unge og voksne som er i sårbare posisjoner. Hensikten med skikkethetsvurderingen er at man avdekker og sikrer at barnehagebarn, pasienter og andre brukere møter personell som er skikket til å utøve yrket sitt.

Hva er skikkethetsvurdering?

En skikkethetsvurdering avdekke om studenten er i stand til å kunne utøve yrket. Man er ikke skikket til å utøve yrket hvis man kan utgjøre en mulig fare (psykisk og fysisk helse, rettigheter og sikkerhet) for sårbare grupper studenten kan komme til å møte.  Fagskolene fastsetter i sine lokale forskrifter hvilke utdanninger som skal ha løpende skikkethetsvurdering. For Fagskolen AOF Norge blir det foretatt skikkethetsvurdering på alle utdanninger innen helse og oppvekst.

Hvordan foregår skikkethetsvurderingen?

Skikkethetsvurderingen skal foregå gjennom hele studieløpet, og er en helhetsvurdering av personens faglige og personlige forutsetninger til å utøve yrket jf. § 26 fagskoleforskriften. Studenten skal bli tydelig informert i studieplanen og på nettsiden om at de blir skikkethetsvurdert. Skikkethetsvurderingen foregår derfor både gjennom det teoretiske innholdet, undervisning, praksisløpet og i samhandling med medstudenter, lærere og andre.

Hvem foretar skikkethetsvurderingen?

Det er en løpende skikkethetsvurdering som er integrert i det teoretiske og praktiske innholdet i utdanningen. De som har kontakt med studenten, som lærere, medstudenter, praksisveiledere, fagpersoner og administrativt ansatte har derfor et ansvar for å foreta løpende vurderinger.

Saksgang i skikkethetssaker

Alle som har begrunnet tvil om en student er skikket for yrket kan levere en tvilsmelding. Det innebærer at tvilsmelding kan komme fra medstudenter, lærere, praksisveileder, administrasjon og andre. Man må selv vurdere om man skal ta opp saken med studenten først, eller om man ønsker å levere inn en tvilsmelding. Hvis man har en begrunnet tvil om studenten er skikket for yrket, fyller man ut og levere en tvilsmelding. Den som levere tvilsmelding er ikke en part i saken, og har ikke krav på informasjon om videre saksgang (§ 33 første ledd).

I tilfeller der tvilsmeldingen er begrunnet blir det foretatt en særskilt skikkethetsvurdering.

Behandling i skikkethetsnemda

Skikkethetsnemda følger § 35 i fagskoleforskriften som sier at de sakene som fremmes for skikkethetsnemda skal følges av all skriftlig dokumentasjon i saken. Studenten skal varsles i god tid og ha mulighet til å fremme sine saker for nemda. Nemda vil lage en innstilling til institusjonens klagenemd. Her fremkommer det om nemda mener studenten er skikket for yrket eller ikke. I tillegg vil de i sin innstilling si noe om studenten bør utestenges eller ikke, samt varighet på utestengingsperioden og eventuelle vilkår for om studenten kan gjenoppta utdanningen.

Behandling hos klagenemd

Institusjonens klagenemd fatter vedtaket om studenten er skikket for yrket eller ikke. Dette blir gjort på bakgrunn av informasjonene fra skikkethetsnemden. Ved utestenging av en student som er funnet uskikket for yrket, må man foreta en særskilt skikkethetsvurdering. Studenten har krav på informasjon om at de ikke kan ta lignende utdanning andre steder i utestengingsperioden, og eventuelle vilkår som må være oppfylt før man kan søke nytt opptak. Studenten kan utestenges i inntil 5 år.

  1. En skikkethetsvurdering skal avdekke om studenten har de nødvendige forutsetningene for å kunne utøve yrket.
  2. En student som i utdanningen eller i fremtidig yrkesutøvelse kan utgjøre fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til barn, unge eller voksne i sårbare situasjoner, er ikke skikket for yrket.
  3. Et vitnemål for fullført og bestått utdanning innebærer at kandidaten er vurdert som skikket for yrket.

Skikkethetsvurdering skal foregå ved alle utdanninger der studenten kan utgjøre en fare, jf. § 4-1. Skikkethetsvurdering gjelder alle utdanninger innen helse- og oppvekst, samt utdanninger som omfattes av § 4-1 andre ledd. Det vil framgå av den enkelte studieplan om utdanningen er omfattet av skikkethetsvurdering.

  1. Det skal foretas løpende skikkethetsvurdering av alle studenter ved fagskoleutdanninger som omfattes av § 4-2 gjennom hele fagskoleutdanningen, jf. fagskoleloven § 26 første ledd. Den skal inngå i en helhetsvurdering av studentens forutsetninger for å kunne fungere i yrket.
  2. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det i tillegg foretas en særskilt skikkethetsvurdering.

1. En student er uskikket dersom ett eller flere av følgende kriterier er oppfylt:

a) studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg, forståelse, innlevelse og respekt for barn, unge og voksne i sårbare situasjoner

b) studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med faglig veiledning

c) studenten opptrer ikke i tråd med regelverk for helse, miljø og sikkerhet, prosedyrer og kvalitetssystemer, og dette kan utgjøre en fare for liv og helse

d) studenten viser truende eller krenkende adferd i studiesituasjonen, eller overfor barn, unge eller voksne i sårbare situasjoner.

e) studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser

f) studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i studiet og kommende yrkesrolle

2. Departementet kan fastsette tilleggskriterier for enkeltutdanninger i særskilte tilfeller.

Fagskolen vil legge til rette for at studentene får tilstrekkelig og relevant informasjon om fagskoleutdanningens innhold, herunder om at studentene vil bli skikkethetsvurdert. Informasjon om reglene om skikkethet vil fremkomme i opptaksbrevet.

Fagskolen skal oppnevne en skikkethetsnemnd jf. fagskoleforskriften § 31.

  1. Fagskolerektor er skikkethetsansvarlige for fagskolen
  2. Skikkethetsansvarlige innstiller til skikkethetsnemnda
  1. Tvil om en students skikkethet meldes skriftlig til skikkethetsansvarlig. Den som leverer tvilsmelding, regnes ikke som part i saken.
  2. Tvilsmeldinger som er åpenbart ugrunnet, skal ikke behandles av skikkethetsansvarlig.
  1. Studenten skal varsles skriftlig om at det foreligger begrunnet tvil om vedkommende skikkethet. Skikkethetsansvarlig skal innkalle studenten til vurderingssamtale og sørge for at saken blir så godt opplyst som mulig. Studenten skal få tilbud om utvidet oppfølging og veiledning med mindre det er åpenbart at slik oppfølging ikke er egnet til å hjelpe studenten. Praksisperioder kan utsettes fra tvilsmelding er mottatt til etter at utvidet veiledning er avsluttet, eller til saken er avgjort.
  2. Fra vurderingssamtalen skal det lages skriftlig referat som inneholder en beskrivelse av saksforholdet og eventuelle planer for utvidet oppfølging og veiledning av studenten.
  3. Hvis utvidet oppfølging og veiledning ikke medfører den nødvendige endring og utvikling hos studenten, skal skikkethetsansvarlig fremme saken for skikkethetsnemnda.
  1. Saker som fremmes for skikkethetsnemnda skal følges av all skriftlig dokumentasjon i saken. Nemnda skal utrede saken ytterligere dersom det er nødvendig.
  2. Studenten skal varsles i god tid om tidspunktet for møtet og gjøres kjent med sakens opplysninger. Studenten skal ha mulighet til å legge frem sine synspunkter for nemnda før møtet.
  3. Nemnda lager en innstilling til fagskolens klagenemnd med en vurdering av hvorvidt studenten er skikket eller ikke, hvorvidt studenten bør utestenges helt eller delvis fra den aktuelle utdanningen, samt lengden på utestengingsperioden og eventuelle vilkår for at studenten skal få gjenoppta utdanningen. Uenighet i nemnda skal begrunnes og fremgå i innstillingen.
  1. På bakgrunn av skikkethetsnemndas innstilling fatter lokal klagenemnd vedtak om at en student ikke er skikket. Det skal ikke utstedes vitnemål for den aktuelle utdanningen til en student som er funnet uskikket.
  2. Hvis en student som er funnet uskikket skal utestenges fra utdanningen, skal det fattes særskilt vedtak om dette. Ved kortere utestenging enn fem år kan styret eller institusjonens klagenemnd stille vilkår som må være oppfylt før utdanningen gjenopptas.
  3. Vedtak om utestenging skal opplyse studenten om at han/hun ikke kan søke eller ta imot plass ved lignende utdanninger i utestengingsperioden, og at han/hun må søke nytt opptak dersom utdanningen skal gjenopptas etter utestengingsperioden.
  4. En student kan klage på vedtaket. Nasjonal klagenemnd er klageinstans, jf. fagskoleloven § 26.

Regler for klageadgang er hjemlet i Forskrift om fagskoleutdanning ved AOF Østfold, Kapittel 5. Under følger utfyllende bestemmelser:

Rett til å klage

Enkeltvedtak gjort av fagskolen kan påklages av studenten vedtaket gjelder og andre med rettslig klageinteresse. Klage på karaktervedtak og formelle feil ved eksamen behandles etter egne regler i § 3. Behandling av klager fra studenter vil bli utført i henhold til Forvaltningsloven. Studenter har også rett til å klage på administrative vedtak

Som enkeltvedtak regnes blant annet vedtak om opptak, utvisning, utestenging, fritak og/eller innpassing for fag/emner, særordninger ved eksamen, fusk, godkjent fravær, fravær ved eksamen og permisjon. Det er lokal klagenemnd som behandler klager over enkeltvedtak, jf. § 13 i fagskoleloven.

Det er særskilt Nasjonalt klageorgan for fagskoleutdanning som skal behandle klager på annullering av eksamen, utestenging og bortvisning, vurdering av skikkethet og vedtak om utestengning, jf. § 9 – § 12 i fagskoleloven. Det er styret eller eventuelt klagenemnda som fatter vedtak i første instans i disse sakene.

Fristen for å klage er 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til studenten. Skjer underretningen ved offentlig kunngjøring, begynner klagefristen å løpe fra den dagen vedtaket første gang ble kunngjort. I de tilfellene studenten ber om begrunnelse for vedtaket, begynner klagefristen å løpe på nytt fra begrunnelsen er gitt. Klage skal fremmes skriftlig til AOF Østfold ved fagskolerektor, og sendes/overleveres til fagskolens administrasjon. Klage på vedtak skal stiles til den instans som har truffet vedtaket. Klagen skal være begrunnet.

Behandling av klagen

Klagen stiles til den som har fattet det påklagede vedtaket. Neste i linjen behandler klagen i første instans og foretar en ny vurdering av klagen/saken.

Dersom denne ikke opphever eller endrer vedtaket til gunst for klageren, slik    at klageren får medhold, bringes saken inn for til styret ved AOF Østfold som fatter vedtak om klagen kan behandles i styret eller oversendes klagenemda som da foretar endelig vedtak.        

Klagenemda (Se instruks for klagenemden) kan prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter. De skal kunne vurdere de synspunkter som klageren kommer med, og kan også ta opp forhold som ikke er berørt av studenten. Administrasjonen skal forberede all relevant grunnlagsdokumentasjon og sakspapirer for styret og/eller klagenemnden, og kontaktinformasjon til alle relevante parter i klagen.

Klager skal være saksbehandlet og melding om vedtak i klagesaken meddelt studenten innen 2 uker etter behandlet i styret og/eller klagenemnd. Endelig vedtak og begrunnelse utformes skriftlig og sendes studenten pr. post.  Avgjørelsen er endelig og kan ikke ankes utover de klagesaker som kan ankes til Nasjonalt klageorgan for fagskoleutdanning.

Studentens rett til støtte og hjelp under klagesak

Studenten har rett til støtte og hjelp under en klagesak. Studenten har rett til å ha med seg en medstudent, for eksempel tillitsvalgt fra klassen, som hjelp og støtte under en eventuell klagesak. Dette må være en annen enn studentrepresentanten i styret. Fagskolen har samtidig opprettet ordningen med studentombud.

1. Styret ved fagskolen har delegert til administrasjonen å fatte enkeltvedtak som førsteinstans i saker som omhandles av denne forskrift.

2. Særskilt om klageretten:

a) Studenten har klagerett på alle enkeltvedtak fattet av skolen jf. forvaltningsloven §§ 2 første ledd bokstav b og §28.
b) Studenten har rett til å klage over formelle feil ved eksamenjf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven) § 23.
c) Studenten har rett til å klage over karakterer jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven)§ 22. Klage på karakter behandles i henhold til § 3-9 og kapittel 5 i denne forskrift.
d) Studenten har rett til å klage på studiekvaliteten og andre forhold ved fagskolen som berører studentenes studieopplevelse.

3. Alle enkeltvedtak skal være skriftlige og inneholde en begrunnelse for vedtaket. Dersom begrunnelsen likevel ikke skulle foreligger sammen med vedtaket, kan studenten be om en begrunnelse.

4. Enkeltvedtaket skal inneholde informasjon om klageretten, klagefrist, klageinstans og fremgangsmåte ved klage, samt retten til å se sakens dokumenter jf. forvaltningsloven § 18.

  1. Studenten skal informeres om mulighet til å klage, fristen for å klage, hvem som er klageinstans, fremgangsmåten ved å klage og retten til å se sakens dokumenter jf. forvaltningsloven § 18.
  2. Klagefrist på alle enkeltvedtak er tre uker løpende fra det tidspunkt studenten mottok vedtaket.
  3. Klage som er fremsatt etter utløpet av klagefristen skal avvises. Klagen skal likevel behandles når vilkårene i forvaltningsloven § 31 er oppfylt.
  4. Dersom studenten har bedt om en begrunnelse for vedtaket, gjelder klagefristen fra begrunnelsen er mottatt.

     

  1. Klagen må være skriftlig og inneholde informasjon om det vedtaket det klages på, og de endringer som ønskes i vedtaket.
  2. Klagen må være undertegnet og datert.
  3. Klagen bør være begrunnet.
  1. Klagen rettes til den instans som har fattet vedtaket.
  2. Når vedtaket påklages har skolen plikt til å foreta de undersøkelser klagen gir grunn til. Skolen kan oppheve eller endre vedtaket dersom den finner klagen begrunnet.
  3. Når klagen er mottatt av fagskolen, skal studenten informeres om at klagen er mottatt og om videre saksgang.
  4. Klagen vurderes først av den som fattet vedtaket. Hvis den som fattet vedtaket ikke finner grunn til å omgjøre vedtaket, skal klagen sendes videre til rett klageinstans.
  5. Dersom skolen ikke finner grunn til å oppheve eller endre vedtaket, sendes klagen til klageinstansen sammen med skolens syn på klagen.. 

Studenten har rett til å få hjelp fra skolens administrasjon til å utforme og å inngi klagen.

1. Skolen skal opprette en lokal klagenemnd som oppfyller vilkårene i fagskoleloven § 20.

2. Den lokale klagenemnda skal behandle:

a) alle klager over enkeltvedtak
b) klager etter fagskoleloven § 23 - Klage på formelle feil ved eksamen.
c) fatte vedtak i saker etter fagskoleloven §§ 24 -27.

3. Saker etter fagskoleloven §§ 23- 27 kan ikke behandles av andre organer ved fagskolen.

4. Den lokale klagenemndas vedtak etter fagskoleloven §§ 24- 27 kan påklages til den nasjonale klagenemnda.

5. Vedtak i den lokale klagenemnda etter fagskoleloven § 25 og § 27 skal treffes med minst to tredels flertall.

6. Den lokale klagenemnda består av fem medlemmer med personlige varamedlemmer.

7. Lederen og varamedlemmet for lederen skal fylle de lovbestemte kravene for lagdommere.

8. Lederen og varamedlemmet for lederen skal ikke være ansatt ved fagskolen.

9. To av medlemmene med personlige varamedlemmer skal være studenter.

10. Klagenemnda er vedtaksfør når lederen eller varamedlemmet for lederen og minst to andre medlemmer eller varamedlemmer er til stede.

11. Lokal klagenemnd kan om nødvendig innhente ytterligere informasjon fra administrasjonen og fra den som klager. Klagen skal være så godt opplyst som mulig før vedtak fattes.

12. Den lokale klagenemnda kan prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter. De skal vurdere de synspunkter som klageren kommer med, og kan også ta opp forhold som ikke er berørt av klager.

13. Den lokale klagenemndas vedtak i saker som gjelder klage på fagskolens enkeltvedtak, kan ikke påklages.

14. Bestemmelsene i forvaltningsloven om saksbehandling, herunder også habilitetsreglene, skal gjelde for den lokale klagenemndas arbeid.

 

Generelt om disiplinærsaker

Som disiplinærsaker menes saker der studenten

    • opptrer på en måte som virker grovt forstyrrende på medstudenters arbeid eller for virksomheten ved skolen ellers
    • fusk
    • annet tillitsbrudd

Grove tillitsbrudd er:

    • Grove brudd på reglene om fusk
    • Trakassering av medstudenter, andre deltakere ved egen fagskolestudie, andre medstudenter ved skolen, sosiale medier, eventuell praksisplass og ansatte ved fagskolen
    • Tyveri fra skolen, ansatte, andre deltakere eller medstudenter
    • Gjentagende disiplinærsaker knyttet til fusk
    • Når det kan påvises at en student kan være til fare for studenter, andre deltakere eller ansatte
    • Benyttet falsk dokumentasjon eller annen form for uredelig opptreden
    • Brudd på taushetsplikten

Et vedtak om å bortvise eller utestenge en student kan bare treffes med minst to tredels flertall i styret. En student har rett til å uttale seg før det treffes vedtak i en sak om bortvisning og utestenging. Vedtaket kan påklages til nasjonalt klageorgan for fagskoleutdanning. Reglene om bortvisning eller utestenging er hjemlet i Forskrift om fagskoleutdanning ved AOF Østfold § 6-2.

Nærmere om bortvisning

En student som tross muntlig, og deretter skriftlig, advarsel fra fagskolens ledelse opptrer i strid med bestemmelsene i dette dokument, kan med hjemmel i styrevedtak bortvises. Et slikt vedtak kan bare treffes med minst to tredels flertall i styret. Dette gjelder også student som opptrer på en måte som virker grovt forstyrrende for medstudenters arbeid eller for virksomheten ved fagskolen ellers, fusk eller annet tillitsbrudd.

En student har rett til å uttale seg før det treffes vedtak bortvisning. Vedtak om bortvisning etter denne bestemmelsen kan påklages til det nasjonale klageorganet for fagskoleutdanning. Vedtak om Bortvisning skal begrunnes skriftlig av daglig leder og overleveres studenten personlig, eventuelt sendes rekommandert pr. post.

Om klageadgang, se § 5.

Nærmere om utestenging

En student som har opptrådt grovt klanderverdig, eller på en slik måte at det er skapt fare for liv eller helse for medstudenter og ansatte eller andre som studenten har å gjøre med som del av opplæringen og/eller praksis, eller som gjør seg skyldig i grovt usømmelig opptreden, kan med hjemmel i styrevedtak bortvises. Et slikt vedtak kan bare treffes med minst to tredels flertall i styret.

En student har rett til å uttale seg før det treffes vedtak utestengning. Vedtak om utestengning etter denne bestemmelsen kan påklages til det nasjonale klageorganet for fagskoleutdanning. Vedtak om utestengning skal begrunnes skriftlig av daglig leder og overleveres studenten personlig, eventuelt sendes rekommandert pr. post.

Studenter som utvises eller utestenges fritas ikke for sine økonomiske forpliktelser overfor fagskolen.

Om klageadgang, se § 5.

  1. Vedtak om disiplinære sanksjoner etter fagskoleloven § 25 og § 43 fattes av den lokale klagenemnden. Studenten skal gis anledning til å forklare seg før det treffes vedtak.
  2. Vedtak om disiplinære sanksjoner kan påklages til Nasjonal klagenemnd for fagskoleutdanning, jf. fagskoleforskriften kapittel 7.
  3. Bestemmelser om klagebehandling finnes i kapittel 5 i denne forskriften..
  1. En student som til tross for en skriftlig advarsel fra fagskolen, gjentatte ganger opptrer på en måte som virker grovt forstyrrende på medstudenters arbeid eller virksomheten ved fagskolen ellers, kan lokal klagenemnd fatte vedtak om at studenten skal bortvises fra fagskolen i inntil ett år. Fagskolerektor kan fatte vedtak om bortvisning dersom vilkårene i Fagskolelovens§ 12 annet ledd er til stede. Et slikt vedtak gjelder inntil lokal klagenemnd kan fatte et endelig vedtak i saken. Bortvisningen innebærer ikke at studenten fratas retten til å gå opp til eksamen.
  2. En student som til tross for en skriftlig advarsel fra fagskolen, ikke retter seg etter et vedtak om bortvisning, kan lokal klagenemnd vedta å utestenge studenten fra utdanningen i inntil et år. Utestenging fra utdanningen innebærer at studenten fratas retten til å gå opp til eksamen.
  3. En student som har skapt fare for liv eller helse, eller har opptrådt grovt usømmelig overfor noen som studenten har møtt i forbindelse med undervisning eller praksisstudier, kan lokal klagenemnd vedta at studenten skal utestenges fra fagskoleutdanning med klinisk undervisning og praksisstudier i inntil tre år. Tilsvarende gjelder dersom en student har brutt lovfestet taushetsplikt.
  4. En student som har benyttet et falskt vitnemål, andre falske dokumenter eller på annen måte har opptrådt uredelig, jf. Fagskolelovens §16 a. og §24 første og tredje ledd, eller har fusket eller forsøkt å fuske jf. andre ledd kan lokal klagenemnd vedta at studenten skal utestenges fra all utdanning ved fagskolen i inntil ett år. Tilsvarende gjelder for en student som forsettlig har medvirket til fusk.
  5. Et vedtak om å bortvise eller utestenge en student skal fattes med minst to tredels flertall. Studenten har rett til å uttale seg før det fattes vedtak i en sak om bortvisning eller utestengning og kan klage på vedtaket. Nasjonalt klageorgan for fagskoleutdanning er klageinstans, jf. fagskoleloven § 20 femte ledd
  1. Studenter og ansatte skal ikke bruke klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet i forbindelse med undervisning eller tilsvarende, inkludert på turer, ekspedisjoner og lignende i tilknytning til utdanningsinstitusjonens undervisning. Forbudet gjelder ikke når bruken av slike plagg er begrunnet i klimatiske, pedagogiske, læringsmessige, helsemessige eller sikkerhetsmessige forhold.
  2. En student som tross skriftlig advarsel har brukt klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet i strid med første ledd, kan bortvises i inntil ett år. Hvis studenten til tross for skriftlig advarsel ikke etterkommer et vedtak om bortvisning, kan studenten utestenges fra utdanningen i inntil ett år. Vedtak om bortvisning kan treffes av fagskolerektor eller den fagskolerektor bemyndiger. Vedtak om utestengning treffes av lokal klagenemnd.
  3. Vedtak om bortvising kan påklages til lokal klagenemnd, jf. fagskoleloven § 20 og denne forskriften kapittel 5.
  4. Vedtak om utestengning kan påklages til nasjonalt klageorgan for fagskoleutdanning, jf. fagskoleloven § 20 og denne forskriften kapittel 5.
  5. Dersom en ansatt opptrer i strid med forbudet i første ledd, skal den ansatte bes om å fjerne klesplagget som dekker ansiktet. Gjentatte brudd på forbudet kan være grunnlag for oppsigelse.
  1. Studenten skal ikke være påvirket av alkohol eller andre rusmidler på fagskolens område, eller arrangement utenfor fagskolen når disse er under fagskolens ledelse.
  2. Fagskolens administrasjon kan etter søknad gi dispensasjon fra forbudet om alkoholbruk i forbindelse med spesielle arrangementer.
  3. En student som tross skriftlig advarsel har møtt beruset kan bortvises i inntil ett år. Hvis studenten til tross for skriftlig advarsel ikke etterkommer et vedtak om bortvisning, kan studenten utestenges fra utdanningen i inntil ett år. Vedtak om bortvisning kan treffes av fagskolerektor eller den fagskolerektor bemyndiger. Vedtak om utestengning treffes av lokal klagenemnd.
  4. Vedtak om bortvising kan påklages til lokal klagenemnd, jf. denne forskriften kapittel 5.
  5. Vedtak om utestengning kan påklages til nasjonalt klageorgan for fagskoleutdanning, jf. denne forskriften kapittel 5.

Alle klasser i utdanninger med ett års varighet eller mer skal velge en tillitsvalgt. I tillegg skal det velges en personlig vara. Alle studentene i en klasse har rett til å stille til valg. Den tillitsvalgte skal ivareta sine medstudenters interesser overfor AOF Østfolds administrasjon og være administrasjonens kontaktperson overfor klassen. Den tillitsvalgte og studiets fagansvarlige skal sammen arbeide for at klassen har et godt lærings- og sosialt miljø.

Den fagansvarlige skal ta initiativ til at en tillitsvalgt velges. Valget skal senest ha funnet sted senest fire uker etter at utdanningen har startet. Resultatet av valget meddeles daglig leder.

Særskilt om studentrådet

Studentrådet er et uavhengig fellesorgan for Fagskolens studenter. Studentrådet skal ha én representant fra hver klasse, som velges for ett år av gangen rett etter skolestart. Studentrådet skal bidra til et positivt og godt læringsmiljø og god studentvelferd for studentene og skal ivareta studentenes interesser overfor AOF Østfolds administrasjon og styre.

Studentrådet består av tillitsvalgte, samt vara fra alle fagskoleklassene ved AOF Østfold, samt representanter fra fagskolens administrasjon. Assisterende rektor innkaller til studentråd minst to ganger pr. år. I tillegg blir studentrådet innkalt når administrasjonen eller studentrådets leder ønsker det. Studentrådet blir også innkalt når minimum 1/3 av studentrådets medlemmer skriftlig har ønsket det. Det skal avgis digitalt eller skriftlig referat/rapport fra slike møter, og tilgjengeliggjøres for fagskolens administrasjon der dette er relevant for fagskolens ansvarsområder.

Studentrådet konstituerer seg selv og velger leder og nestleder, normal studentenes styrerepresentant som leder, og dennes personlige vara som nestleder. Funksjonstiden for leder og nestleder er ett år og velges/oppnevnes i oktober. Studentrådet avgjør om og når administrasjonen skal være tilstede på rådets møter. Administrasjonen deltar da med talerett, men ikke stemmerett. Studentrådet drøfter og gir tilråding i saker som forelegges rådet av studenter, administrasjonen eller styret. Studentrådet kan selv ta opp og legge frem saker for administrasjonen eller styret.

De tillitsvalgte blant godkjente fagskoleutdanninger velger en representant, samt dens vara, som skal møte i AOF Østfolds styre med tale- og forslagsrett når styret behandler saker av betydning for gjennomføringen av godkjent fagskoleutdanning og fagskolens gjennomgang årsrapport og kvalitetsgjennomgang. Samtidig velges to representanter og deres personlige vara til skolens klagenemd.

Studentrådet lager selv plan for aktiviteter i tråd med målsettingen for studentrådet.

Særskilt om studentombudet

Studentombudet er en uavhengig og nøytral bistandsperson som gir studenter ved fagskolen råd og hjelp i saker knyttet til studiesituasjonen. Studentombudtjenesten er lavterskel tilbud – ingen spørsmål er for små eller store!

Studentombudet har taushetsplikt, tilbudet er gratis og det er helt uforpliktende å ta kontakt.

Les mer om studentombudets rolle her!

1. Alle undervisningsgrupper skal velge tillitsvalgt med personlig vara, og fagskolen skal ta initiativ til at slike valg avholdes. Alle studenter i en undervisningsgruppe har rett til å stille til valg.

a) Den tillitsvalgte skal ivareta sine medstudenters interesser overfor fagskolens administrasjon og være administrasjonens kontaktperson overfor klassen.
b) Valget skal senest ha funnet sted innen 4 (fire) uker etter at utdanningen har startet.
c) Den tillitsvalgte, eller dens personlige vara, representerer klassen i fagskolens studentråd.

2. Fagskolen skal stimulere til at studentene oppretter studentråd som ivaretar deres interesser og fremmer deres synspunkter jf. fagskoleloven § 14.

3. Studentrådet skal bidra til et positivt og godt læringsmiljø og god studentvelferd for studentene ved AOF Fagskolen, og skal ivareta studentenes interesser og rettigheter overfor AOF Fagskolens administrasjon og styre.

4. Studentrådet

a) Studentrådet er studentdemokratiets øverste organ, og består av tillitsvalgte fra alle klassene tilknyttet fagskolen
b) Studentrådet konstituerer seg selv velger, og hvor studentrådets leder og nestleder er representert i fagskolens styre som studentrepresentant og personlig vara. Andre roller i styret for studentrådet besluttes av studentrådet.
c) Fagskolen har ansvar for å innkalle til studentråd to ganger pr. år. Ellers blir studentrådet innkalt når administrasjonen eller studentrådets leder ønsker det. Studentrådet blir også innkalt når min. 1/3 av studentrådets medlemmer skriftlig har ønsket det.
d) Studentrådet åpnes normalt av fagskolens administrasjon, som fratrer møtet dersom studentrådet ber om dette.
e) Studentrådet drøfter og gir tilråding i saker som forelegges av studenter, administrasjonen, Fagskolens styre eller styret i studentrådet. Studentrådet kan selv ta opp og legge frem saker for administrasjonen og studentrådets styre.
f) Studentrådet beslutter selv hvilke aktiviteter og velferdstiltak en ønsker å iverksette.
g) Saker i studentrådet avgjøres ved simpelt flertall. Ved stemmelikhet vil studentrådets leder ha dobbeltstemme.
h) Det skal føres skriftlig eller digitalt møtereferat for alle møter i studentrådet. Referatet gjøres tilgjengelig for rådets medlemmer, samt kopi av saker en ønsker behandlet av fagskolen til fagskolens administrasjon.

5. Studentenes representant til styret i fagskolen, og dens personlige vara, representerer studentene, deres rettigheter og interesser i alle sammenhenger der dette er aktuelt, og skal høres i alle de saker som angår studentene.

6. Studentenes representanter til styret i fagskolen inngår i fagskolens klagenemd.

7. Det skal tilstrebes en god kommunikasjon mellom studentrådet, administrasjon og styret ved fagskolen. Videre skal studentrådet bidra til arbeidet for god studentvelferd og gi innspill på fagskolens virksomhet, kvalitetssikring, utvikling av utdanninger og systemer.

8. Studentenes representanter til styret skal konsulteres når fagskolens ledergruppe oppnevner plangrupper og sakkyndig komité for nye utdanningstilbud og fastsetter mandat for disse.

9. Fagskolestudentene ved fagskolen vil ha tilgang til et studentombud:

a) Studentombudet skal gi fagskolestudentene råd og hjelp knyttet til deres studiesituasjon.
b) Studentombudet kan ikke instrueres i sitt virke.
c) Studentombudet har taushetsplikt, jf. forvaltningsloven §§ 13-13e.
d) Kontaktinformasjon til studentombudet blir bekjentgjort på fagskolens læringsplattform, og kan møte i studentrådet etter innkalling.

Det forventes at studenten møter etter oppsatt periodeplan og gir melding til fagansvarlig ved fravær (det anbefales minimum 75 % frammøte). For å kunne bli oppmeldt til eksamen og få vitnemål fra fagskolen, er det nødvendig å gjennomføre og bestå alle arbeidskrav i medhold av studieplanen før karakterer kan settes.

I hvert fag/emne er det fastsatt særskilte arbeidskrav, slik som prøver, innleveringer eller krav om obligatorisk frammøte og/eller praksis som må være fullført før eksamen kan avlegges. Opplysninger om dette tas inn i fag- eller studieplanen. Studenter som ikke oppfyller de arbeidskrav som er fastsatt har ikke rett til å gå opp til eksamen.

Om klageadgang, se § 5.

Oppstår det skade på bygninger, inventar og utsyr, eller skolens eiendom for øvrig, må dette meldes til personalet ved fagskolen av den som er skyld i skaden, eller de som observerer den. En student som er ansvarlig for en skade som skyldes uvøren opptreden eller uaktsom behandling av inventar og utstyr m.m., kan måtte erstatte skaden etter takst.

  1. En student som i studiesammenheng får kjennskap til noens personlige forhold, har derfor taushetsplikt etter de regler som gjelder for yrkesutøvere på vedkommende livsområde. Ved brudd på taushetsplikten, vises det til kapittel 6 om disiplinære aksjoner.
  2. Studenter i utdanninger ved fagområdene helse- og oppvekst ved fagskolen har taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13-13e, helse- og omsorgstjenesteloven § 12-1, barnevernloven § 6-7, spesialisthelsetjenesteloven § 6-1 og helsepersonelloven kap. 5, §§ 21-29; jf. samme lov § 3 nr. 3, opplæringsloven § 15-1, barnehageloven § 20 o.l. Listen er ikke nødvendigvis uttømmende.
  3. Brudd på taushetsplikt kan straffes etter straffeloven §§ 209-210. Brudd på taushetsplikt gir også anledning til utestenging fra studiet.
  4. Virksomheter som mottar studenter i praksisopplæring kan kreve skriftlig erklæring om at studenten kjenner til- og vil respektere taushetsplikten som gjelder for virksomheten, jf. forvaltningsloven § 13c.
  5. All innhenting, lagring, behandling og publisering av personopplysninger i forbindelse med studentarbeid skal skje i samsvar med lov om personopplysninger 14. april 2000 nr. 31 og/eller lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger 20.juni 2014 nr. 43 med forskrifter.
  6. Taushetsplikten gjelder ikke bare utad, men også overfor andre ansatte og tillitsvalgte for hvem saken/forholdet må anses uvedkommende. Opplysninger som studenten iht. sitt arbeidsforhold plikter å holde sin overordnede orientert om, omfattes ikke av taushetsplikten. Det samme gjelder opplysninger som studenten etter andre lover eller rettens kjennelse er pålagt å gi.
  7. Taushetsplikten gjelder til enhver tid (også i fritid, og etter at studiet/arbeidsforholdet er opphørt)

1. Husk på at disse mediene er offentlige. Informasjon du publiserer på nettet er aldri privat. Som hovedregel henvises det derfor til § 8.3 vedrørende taushetsplikt ved bruk av sosiale medier i studiesammenheng.

2. Fagskolen anbefaler alle studenter om å følge etiske kjøreregler for publisering av tekst/historier, bilder og video på sosiale medier, i bloggform og på digitale flater:

a) Vær ærlig og korrekt. Det er viktig med korrekte opplysninger. Er du usikker, dobbeltsjekk med relevante personer.

b) Spør alltid om samtykke av personer som avbildes eller filmes.

c) Informer om at bildene vil bli brukt på dine profiler i sosiale medier og i hvilke medier de vil bli publisert.

d) Gi alltid personer mulighet til å reservere seg mot slik publisering.

e) Prioriter å kontakte personer som er gjenkjennelige og i fokus på bilder – i situasjoner der det blir tatt bilder av større folkemengder, vil det ikke alltid være mulig å innhente samtykke fra hver enkelt.

f) Sørg for lett tilgjengelig og synlig informasjon om kontaktperson hvis noen ønsker å bli fjernet fra publiserte bilder og videoer.

g) Innhent alltid tillatelse fra foresatte før fotografering og publisering av bilder av barn.

Fagskolens studenter skal gjøres kjent med dette reglementet. Studenten kvitterer for at skolereglementet er gjennomlest ved å takke ja til studieplass. I fagskolens læringsplattform, vil studenten ha tilgang til gjeldende studiereglement, samt på fagskolens nettsider.

Dette reglementet er en videreføring av tidligere godkjent reglement i AOF Østfold - Fagskolen. Dette reglementet er revidert og vedtatt etter styrevedtak av 24.10.2023.

Dersom styret i AOF Østfold – Fagskolen ønsker å dispensere fra bestemmelsene i fagskolereglementet, må dette vedtas i styremøte og de nye bestemmelsene bekjentgjøres for studentene.

Har du spørsmål?

Kontakt oss

Kontaktskjema

Forskrift om fagskoleutdanning