Fagskolen har mange ulike system for innhenting av kunnskapsgrunnlag. Nedenfor er en opplisting av de ulike systemene vi bruker og hvem som bidrar. Det er uansett viktig at våre studenter bidrar aktivt inn i dette arbeidet, jfr. fagskolens studiereglement og forskrift.

Det er mange ulike kilder som bidrar med informasjon inn til fagskolens kvalitetsarbeid.

Institusjonsnivå:

• Studiebarometeret (Studenter)
• Samarbeid med yrkesfeltet (Samarbeidsaktører og Fagskolen)
  • Resultater fra samarbeid
  • Evaluering
• Avvikssystemer / Arenaer
  • PlusOffice (Ansatte)
  • Elever:
    • Skjema for Studentmedvirkning
    • Skjema for klageadgang
    • Skjema for Karakterbegrunnelse
    • Studentombudet
    • Studentrådet
    • Studentrepresentasjon i styret, fagskolens klagenemd
  • Kvalitetsorganet – KUPP (Fagansvarlig, Kvalitetsansvarlig, Rektor, og Studieadministrasjon, og andre etter behov)
  • System for medarbeidersamtaler og puls-målinger
  • AMU
  • Studentrådet
  • Styremøter
  • Ledermøter

Studienivå:

• Revisjon/Evaluering av studieplaner (Fagansvarlig, Fagskolens ledelse, Sensorer, studenter)
  • Studentevalueringer
  • Emneevaluering (Student/Faglærer)
  • Sensorevalueringer (Sensorer)
  • Praksisevaluering (Student / Praksisveileder)
  • Offentlige statistikker og regionale behovsvurderinger
• Fagmøter (Fagskolens ledelse og Fagansvarlige)
• Fagråd (Fagskolens ledelse, Fagansvarlig, Kvalitetsorganet, Samarbeidspartner, Studieevalueringer)
• Fagdager (Ansatte, samarbeidspartnere, nærings- og organisasjonsliv og studenter (Nåværende og tidligere)

Å utvikle et kunnskapsgrunnlag fra flere kilder er viktig av flere grunner. Det er samtidig også nødvendig å gjøre vurderinger av datagrunnlaget i forhold til eventuelle feilkilder, eller avvik som påvirker sammenligningsgrunnlagets vurderinger. Målet er uansett at man ønsker å få innsikt i de utfordringene som oppstår i organisasjonen, lete etter trender, ha grunnlag for å iverksette ulike tiltak, samt dokumentere kvalitetsarbeidet i fagskolen. Statistikk og periodiske analyser i kvalitetssystemet gir god innsikt i kunnskapsgrunnlaget. Her kan vi raskt avdekke sviktende kvalitetsprosesser og områder som er meldt inn til ansvarlige ved fagskolen.

Periodiske datagrunnlag

• Emneevalueringer studenter: Det gjennomføres ut fra fastsatte kriterier periodiske evalueringer av hvert enkelt emne. Alle emner skal evalueres minst en gang i løpet av en treårsperiode. I tillegg til en slik sluttevaluering gjennomføres det også underveisevaluering for alle emner (Underveisevalueringens form kan tilpasses emnets egenart). Et eksempel på underveisevalueringer kan være kvantitativ undersøkelse og/eller Refleksjonshøringer, hvor faglærer sammen med studentgruppen vurderer emnets innhold, leveranse og læringsutbytte.
• Emneevaluering faglærere/emneansvarlige: Gjennomføringen av emnet vurderes med tanke på oppnåelse av læringsutbytte, læringsformer og egeninnsats.
• Sensorevalueringer: Ekstern sensor skal som en del av sitt sensurarbeid utarbeide en rapport med vurdering av eksamensform, eksamensoppgave vs. definert læringsutbytte og studentenes faglige nivå.
• Praksisevalueringer: Det gjennomføres ut fra fastsatte kriterier periodiske evalueringer etter avsluttende praksis. Praksisløpet skal evalueres minst en gang i løpet av en treårsperiode. Undersøkelsen er rettet mot både studenter og praksisveiledere.
• Tidligere studenter: Mot slutten av vårsemesteret ber vi tidligere studenter som har studert hos oss om å svare på spørsmål for å avdekke om tillært kompetanse har vært nyttig i arbeidslivet.
• Studiebarometeret: Studiebarometeret gjennomføres i regi av NOKUT og er rettet mot studentene. I undersøkelsen stilles det spørsmål om studentenes opplevelse av studiekvaliteten. Studiebarometerets spørsmålsstillinger er forende for fagskolens øvrige kvantitative undersøkelser. Dette for å avstemme utvikling på undernivåer og i mellomperioder.
• Samarbeidets med yrkesfeltet: Det gjennomføres ut fra fastsatte kriterier periodiske undersøkelser med våre samarbeidspartnere som er formalisert i samarbeids- og intensjonsavtaler. Dette for å opprettholde dialog, løpende forventningsavklaringer og samarbeidet generelt.
• Statistikk: Løpende statistikk om opptak, studiegjennomføring og resultater, og annen statistikk tilknyttet på institusjons- og studienivå.